Kanalisering jeg fikk idag om mine liv.

255. ADA..
Vi vil sende på NOEN av din-sjels-tidligere-liv-

+ 1. ATLANTIS .yppersteprestinne -og herskerinne i hovedstaden --
+ 2, ATLANTIS ..underdanig prestinne i et tempel litt lenger mot øst --
+ 3. EGYPT -statsmann i Pondsentser s tjeneste .dete var en tidlig farao.-
-- 4. EGYPT dette var en som ledet krigene i denne tiden denne levde -
+ 5. INDIA - denne var en Engelsk fin dame i et stort hus med mange tjenere --
+ 6. PERSIA -dette vae en vanlig kone og mor i dette ørkenlandet --
-- 7- POMPEI. Pompeisk Tribun -denne styrte landet i åndligheten -gudenes navn --
-- 8. PALESTINA -denne sloss mot de kristne i forfølgelsestiden--

Dette er liv med og uten kjærlighet til andre - Denne har tjent opp sitt karma i dette livet--
Denne trenger ikke å vende tilbake i noe liv noen gang --
Dette er et sterkt Kristusenergi-liv -
Grunnet ar denne er et medium selv- trenger vi ikke å si at denne må utvile sitt enrergi potensiale -
Dette skriver Erkengelen som er hos deg som veileder -GABRIELL...

Før dette livet

Jeg tror at hvis vi får vite vårt fremtidige liv så vil vi i Jesu nærvær ydmykt ta imot det vi blir tilbudt. Vi velger ikke selv fordi Gud vet best hva vi trenger. Vi takker ja og sier vi skal gjøre vårt beste så vi ikke bukker under i den verdenen der nede, og at vi vil huske himmelen og aldri gi slipp på kontakten. Det er det jeg husker. Jeg trodde da det skulle bli lett som en plett å ikke bukke under av tunge energier, men jammen er det en prøvelse å være her:) Jeg husker jeg ville være flink til glede for Jesus; at jeg skulle være en lys skapning i verden mens jeg lærte masse. Ikke rart jeg blir urolig og skammer meg over å bli oppfattet som noe annetav mennesker her nede når jeg kan bli sint og handler mot urettferdighet etc. Jeg tror jeg nå skal tro på at ikke alle vil som meg og at de derfor ikke bør høres på når de kaller meg ond etc. Ikke alle kan skille mellom det som tilhører verden og det som tilhører himmelens rike. Noen, eller mange, tror alt er like godt eller dårlig. Fordi de tenker utfra synsing, ikke sannhet. Opptatt av å mene noe om noe, istedenfor å vite hva det de snakker om er og hvor det hører hjemme.

Jeg husker en liten haug mennesker satt rundt et tre(livets tre, midtpunktet?) mens Jesus snakket til oss for å forberede oss på verden. Jeg husker hvor lys til sinns jeg var og med hvor stor ømhet jeg tenkte på den stakkarslige sjel jeg skulle ta hånd om når jeg kom til jorden; min egen mor. Jammen ikke lett å føle denne omsorg som voksen når vi står face to face og hun ikke aner at jeg egentlig er et annet sted enn henne. Men ja, jeg har oppdratt henne- indirekte med den kjærligheten jeg følte der oppe. Jeg måtte laste den ned til meg selv først for selv (som menneske) å stå sterkt før jeg kunne bruke hva jeg visste var godt og sant for å opplære henne.For å opplære henne nyttet det ikke med ømhet, dessverre. Vel som barn var jeg øm og kjærlig. Som voksen måtte jeg være streng for å nå inn.