Karikaturstriden

Muslimer flest er mer religiøse enn de fleste etnisk norske. Og det i seg selv respekterer jeg høyt. Om jeg skal heie på noen i kariakturstriden er det muslimene. Fordi respektløsheten vestlige har vist og forsvart med loven om ytringfriheten er virkelig ikke noe å respektere. Om noe er hellig for noen, og man vet det, tråkker man ikke på det. Det er provokasjon, og da er det høl i huet og ikke minst usedvanlig barnslig å etterpå klage over reaksjonene uten å innrømme at provokasjonen var for å sette de en ikke respekterte i et dårlig lys for å få flere til å se på dem med det onde øyet som de selv. At reaksjonen blir sinne istedenfor den fromme ydmykheten som er det kristne idealet er kulturbasert. Sunn stolthet er noe vi mangler i vår kultur. Da i betydningen integritet og selvrespekt. Så vi har noe å lære av hverandre her. Rettferdig kraft og barmhjertighet er begge dyder. Disse må balanseres, og maktbalansen mellom disse kulturene må også balanseres.

Hva er arvesynd?

Arvesynd er det som ligger til grunn for at man kan synde slik slekta har gjort det tidligere. Ble vi født som blanke ark? Tror ikke det. Vi har alt i oss, det guddommelioge,men også slekta,- deres historie, gjerninger og gode og dårlige tanke- og handlingsmønstre. For hvert slektsledd skjer en endring, både noe nytt kommer frem og noe gammelt forløses. Vi lærer, eller påføres, arvesynden ved å bli kjent med og ta etter slektas mønstre.

Buddhister sier vi har gammel karma fra tidligere liv. Jeg tror såkalte tidligere liv kan være slektshistorien som er prentet i oss. Og da blir gammel karma det samme som arvesynd. Men det er selvsagt kun spekulasjon fra min side.

Er ikke uenig med definisjonen av synd som å bomme på målet av den grunn. Så vi må lære av slektas feil og slutte å bomme på målet som de. De valgte kanskje det enkleste, tryggeste, det mest egoistiske.....av frykt.

Jeg Bahai og bahaier følger en profet som skal være Jesu gjenkomst. Men han sier ikke noe om arvesynd. En baby kan umulig bli frelst fra noe ved å motta den kristne dåpen som om det var med fysisk vann man døpes i den hellige ånd. Det er kun en symbolsk handling som taes bokstavelig og virkelig ikke har noen verdi utenom den velsignelsen som tillegge vannet og gis barnet. Spørs bare om ungen oppfanger det lyset som er i den når den plages av vannet som renner ned i øynene dets. Og at dåpen skjer når mennesket er baby er jo idiotisk siden barnet ennå ikke er merket av verden.

Dåpen er en indre opplevelse. Jeg har opplevd den. Ble av Gud plutselig nedsunket i et slags vann og mottok så noe som lignet sollys fra oven.Det var vidunderlig fordi jeg følte meg gjennomrenset, fri, fryktløs og lykkelig.

Selv om vi synder er vi guddommelige, siden vi ikke er våre handlinger. Men vi bommer på målet og det er å fjerne oss fra Gud på en eller annen måte.