Gud vil ikke fortelle meg hva jeg skal gjøre. Hvordan skal min vilje forenes med Hans(som er min egentlige vilje)om jeg bare mottok kommandoer? Da vil dualismen og avstanden mellom oss fortsette. Nei, for at min skal bli lik Hans må min vilje, der den er ulik Guds, ombestemme seg. Det skjer ved hjelp av Hans kunnskaps lys, som opplyser mitt indre og gjør meg bevisst min viljes hensikter.Når jeg er bevisst min hensikt er jeg fri til å velge noe bedre. Bare Gud vet akkurat hvordan jeg tenker feil og hvordan min holdning kan rettes til det bedre. Derfor er jeg totalt avhengig av denne veiledning inni meg. Å utvikle dydene er mitt mål og Gud er min veileder.Han har disse kvalitetene i seg. Så når de er utviklet i meg er vi samstemt. Mine tanker blir et ekko av Guds.
Vi er ikke frie før vi handler i samsvar med Guds vilje; som er å være frigjort fra verdens lenker. Det innebærer all type avhengighet. Klart vi opplever motstand fra våre nærmeste når Gud ønsker oss frigjort også fra dem. Vi presses innover av ytre motstand for å kun ha Gud å klynge oss til og ha tillit til. Den eneste veileder, som gjør oss kjent med hvem Han er, og dermed også hvem vi er. Om vi vil kan Gud legge det vi fant glede i i mørke slik at den eneste gleden blir samkvem med Ham. Det betyr at vårt begjær er tatt bort så vi ikke blir distraherte. Jeg tror sinnets natt er slik at begjæret som er rettet ut i verden blir inndratt av Gud, mens sjelens natt innebærer at sjelsegenskapene inndras; hukommelsesevnen, tankeevnen, evnen til å analysere, se i fugleperspektiv og evnen til å forestille seg ting med vilje. For tanker, såvel som begjær, er noe som lett kommer mellom en selv og Gud.
Vi er ikke frie før vi handler i samsvar med Guds vilje; som er å være frigjort fra verdens lenker. Det innebærer all type avhengighet. Klart vi opplever motstand fra våre nærmeste når Gud ønsker oss frigjort også fra dem. Vi presses innover av ytre motstand for å kun ha Gud å klynge oss til og ha tillit til. Den eneste veileder, som gjør oss kjent med hvem Han er, og dermed også hvem vi er. Om vi vil kan Gud legge det vi fant glede i i mørke slik at den eneste gleden blir samkvem med Ham. Det betyr at vårt begjær er tatt bort så vi ikke blir distraherte. Jeg tror sinnets natt er slik at begjæret som er rettet ut i verden blir inndratt av Gud, mens sjelens natt innebærer at sjelsegenskapene inndras; hukommelsesevnen, tankeevnen, evnen til å analysere, se i fugleperspektiv og evnen til å forestille seg ting med vilje. For tanker, såvel som begjær, er noe som lett kommer mellom en selv og Gud.
