Jeremy Bentham var en av grunnleggerne til utilitarismen. Han lanserte det utilitariske prinsipp:
- Hva som avgjør om en handling eller en beslutning fra et moralsk synspunkt er god eller ikke, er hvilke konsekvenser den har.
- Det er viktig når vi skal vurdere konsekvensene som dårlige eller ikke, at man tar med i hvilken grad av lykke eller ulykke det medfører.
- Når vi skal vurdere summen av lykke eller ulykke så teller alle sansende, levende vesener likt.
Sinnelagsetikken antar at den handlendes sinnelag (holdning, innstilling, motiv) er viktigere enn handlingens ytre konsekvenser. F.eks.: Moralsk god er en handling bare hvis den gjøres ut fra et visst motiv, med en viss hensikt uansett om hensikten realiseres. Viljen, ikke den ytre handling, blir bæreren av de moralske egenskaper. For en pliktetiker som samtidig er sinnelagsetiker (f.eks. Kant), består da plikten i å søke å bringe viljen eller motivet til å stemme med en allmenn moralsk lov eller norm. Man har ikke og kan ikke ha plikt til å avstedkomme visse resultater, men bare til å ville gjøre det riktige.
Sokrates, og til dels Platon, synes å ha ment at innsikt i en eller annen form var en nødvendig og kanskje tilstrekkelig betingelse for god moralsk atferd. Dette mer rasjonalistiske eller intellektualistiske standpunkt, som medfører at synd og moralsk ondskap betraktes som en form for feiltagelse eller uvitenhet som kan kureres ved opplysning, motsies av dem som betrakter viljes- og følelseslivet som sentralt i moralen.
