Streben etter perfeksjon.

I Bahai-religionen oppfordres vi til å søke perfeksjon. Jeg har misforstått dette, eller nei, jeg har ikke skjønt det jeg assosierer det med. Det blir bare et tomrom når jeg tenker det betyr at vi som mennesker skal bli perfekte. Det er umulig at et menneske blir det. Vi kan dog tolke det som at vi skal søke det perfekte bokstavelig talt. Søke det guddommelige for å motta og formidle dette. Å motta og formidle det guddommelige er det vi mennesker kan perfeksjonere for å bli best mulig egnet til å tjene Gud. Egoet kan ikke bli perfekt. Egoet søker heller ikke det guddommelige. Det kan kritisere noe for ikke å være perfekt, fordi det ser jo bare ned på ting, men det kan aldri selv bli perfekt. Om vi tror vi kan bli perfekte og søker å bli det umulige, blir vi falske. For før vi er rede til å glemme oss selv og bare formidle det guddommelige identifiserer vi oss med det lave og da funker det ikke. Vi må først skjønne at vi ikke er det lave, men det høye, før vi kan gi slipp på det lave og bli ett med det høye.