Man bruker mange kalorier for å danne et vennskap,
men man kan miste det ved å gni på bare 1
man bruker på ordet "unnskyld", om man mener det
og har følelsene med. Hvis ikke bruker man bare det halve.
Tar de den forulempedes avvisning som endegyldig,
selv om forulempelser ikke er fundamentale?
Eller tror de den som ble tråkket på
er medfølende med det ben som tråkket feil
istedenfor sin smerte, og unnskylder dem?
Ingen tror dette. Håper, ja, men det skjer ikke.
Når smerten er mindre kan man søke forståelse,
men hvorfor vente med å bli venner og pines i uker?
Mamma har sagt at vedkommende vil forstå med tiden,
og komme over det en gang. Og hvis hun blir konfrontert
forklarer hun. Hun unnskylder ikke.
Men det er ikke først og fremst forklaringen som fører til tilgivelse.
Og hva med mellomtiden? Er det så fornøyelig å være overfladisk
at vennskapet kan vente under teppet så lenge?
Et unnskyld tar brodden som stikker.
Når dette hinderet er borte kan man nærme hverandre.
Og den som fikk vondt kan nå være villig til å høre forklaringen.