Da jeg ble Bahai fikk jeg en ide om å drive med selvobservasjon. Jeg kalte det i stedet å elske meg selv fordi det er det som skjer når man mediterer. Jeg hadde aldri hørt om det jeg drev med så jeg var usikker på om det var bra eller ikke, slik selvkjærlighet, hi hi. Men å ha en avstand til seg selv kan neppe være noe bedre. Jeg ble i hvertfall glad av det siden jeg hele tiden elsket og dette smittet over på andre når jeg skiftet fokus til dem. Jeg elsket det jeg fokuserte på uansett hva det var fordi jeg var nær det.
Jeg glemmer metoden innimellom, men når jeg kjeder meg fordi jeg føler meg fjern kontakter jeg noe igjen. Det er godt å da få tilbake nærheten til det som er og se det tale til meg. Sønnen min er et yndet meditasjonsobjekt i så måte. Og naturen i sin skjønnhet og rarhet.
Jeg glemmer metoden innimellom, men når jeg kjeder meg fordi jeg føler meg fjern kontakter jeg noe igjen. Det er godt å da få tilbake nærheten til det som er og se det tale til meg. Sønnen min er et yndet meditasjonsobjekt i så måte. Og naturen i sin skjønnhet og rarhet.
