Hellig basilikum helvete.

Jeg har eksperimentert litt med urtekapsler for å teste virkningen de har på meg. I dag og i går testet jeg holy basil kapsler fra Nature's way. (Det er ikke det samme som vanlig basilikum.) Holy basil skal være et adaptogen. Jeg tenkte da at jeg kanskje kom til å bli piffet opp litt. Jeg fulgte dose anbefalt på boksen som var to daglig. Første reaksjon var oppmuntret stemningsleie. Så fikk jeg et utflatet følelsesliv som vedvarte. Jeg tenkte at dette er bra saker for stressa mennesker.  De to nettene fikk jeg følelsen av å være helt borte. Jeg sov kanskje tungt skulle man tro men jeg fikk heller følelsen av å ha sovet i en mellomtilstand, i et grått landskap. Om morgenen var jeg i godt humør helt til en ny kapsel begynte å virke. Så, noen timer utpå dagen skar det seg. Jeg fikk hodepine, magen slo seg vrang og jeg kom inn i "noe"; et indre landskap hvor jeg så et ormehull, ble små-redd, følte meg febervarm og fikk behov for å grine. Eneste som hjelper når slikt skjer er å overgi seg, grine og sove. Da har man ofte kommet ut fra landskapet når man våkner av seg selv. Det var min siste holy basil-kapsel. Dagen etter helvetes-dagen var jeg full av energi og følte meg ikke det minste forstyrret av indre landskap. Kanskje urten gjorde noe bra med meg, men jeg vil ikke fortsette å bruke den likevel når jeg faktisk ble humørløs, nedfor, feberhet, tung i beina og med nedsatt energinivå. Jeg vil ikke risikere å få flere slike dager. Den har merkbar innflytelse på serotinin-nivået. Jeg merket noe lignende med johannes-urt. At jeg ble så rolig at jeg ble slapp og trøtt, ikke oppmuntret i det hele tatt.

Det er noe som kalles ormehull fant jeg ut nå, på utkikk etter et bilde av hull med ormer. Det er hull i tid og rom. Interessant, fordi når man kommer inn i slike landskap som jeg skriver om her er man utenfor tid og rom.

Ikke oppriktig interessert.

Å ta lett på barns følelser er svik!
Å ta lett på barns behov er svik!
Å ta lett på barns opplevelser er svik!
Å ta lett på hva barn tenker og sier er svik!
Å ta lett på barns ønsker er svik!

Gud har ikke gitt voksne retten til å behandle barn dårligere enn voksne,
ta barn mindre på alvor enn voksne, gjøre med dem som de selv vil!

I det siste har jeg møtt to voksne mennesker som faktisk forsvarer (sin) bruk av løgn, manipulasjon og tomme trusler overfor sine barn! Hva med å bry seg nok til å åpne sinnet og finne en bedre løsning? Hallo,  ko-ko!