Å tilgi og tolke andre negativt.

Vi kan ikke forstå et menneske og det vi kaller ugjerning med fornuften/hjernen. Hjernen kan ikke gripe sannheten om et annet menneskes indre på en helhetlig måte. Hjertet må være med. Men hjertet er stengt om man ikke har tillit til den andre og tror den negative fortolkning av den andre pga en den såkalte ugjerning er sann. Negative tolkninger av andre kan aldri være sanne. De er alltid overfladiske og uempatiske,- de er gjetninger. Så for å tilgi må man ha tillit så hjertet kan være med slik at man kan skue sannheten om den andre. Vi må altså ha tillit til at ugjerningen ikke skyldtes noe ondt i den andre for å få se hva som faktisk var grunnen og den utløsende årsak.

Å ikke tilgi er mer ondt enn å gjøre noen vondt som ikke var i hensikt om å skade. Det er å putte noen inn i et skap av skyld hvor de kanskje må stå resten av livet.

Troen på at vi innerst inne er onde er en dyp rot i meg jeg ikke tror på men som sitter der likevel og jeg banner på at den gjør det i dere også. Hvor pokker kommer den fra? Det er det verste vi noengang har fått innplantet og det er ren og skjær galskap som kommer ut av det. All galskap og faenskap kommer fra den stammen og rota i oss. Når jeg bare får opp den rota tror jeg under vil skje.

Reinkarnasjon i et Bahaiperspektiv.

But let us return to our subject. In the Divine Scriptures and Holy Books "return" is spoken of, but the ignorant have not understood the meaning, and those who believed in reincarnation have made conjectures on the subject. For what the divine Prophets meant by "return" is not the return of the essence, but that of the qualities; it is not the return of the Manifestation, but that of the perfections. In the Gospel it says that John, the son of Zacharias, is Elias. These words do not mean the return of the rational soul and personality of Elias in the body of John, but rather that the perfections and qualities of Elias were manifested and appeared in John.

(Abdu'l-Baha, Some Answered Questions, p. 286)

A lamp shone in this room last night, and when tonight another lamp shines, we say the light of last night is again shining. Water flows from a fountain; then it ceases; and when it begins to flow a second time, we say this water is the same water flowing again; or we say this light is identical with the former light. It is the same with the spring of last year, when blossoms, flowers and sweet-scented herbs bloomed, and delicious fruits were brought forth; next year we say that those delicious fruits have come back, and those blossoms, flowers and blooms have returned and come again. This does not mean that exactly the same particles composing the flowers of last year have, after decomposition, been again combined and have then come back and returned. On the contrary, the meaning is that the delicacy, freshness, delicious perfume and wonderful  289  color of the flowers of last year are visible and apparent in exactly the same manner in the flowers of this year. Briefly, this expression refers only to the resemblance and likeness which exist between the former and latter flowers. The "return" which is mentioned in the Divine Scriptures is this: it is fully explained by the Supreme Pen [Bahaullah] in the Kitáb-i-Íqán. Refer to it, so that you may be informed of the truth of the divine mysteries.

(Abdu'l-Baha, Some Answered Questions, p. 287)