I bibelen står det at man skal tilgi, og det tusen ganger om nødvendig. Aldri skal vi unnlate å gjøre det. Aldri skal vi dømme istedet. Det står ingenting om å tilgi seg selv. Hva kan det komme av? Er det fordi det er lett å gjøre om andre tilgir en først, og derfor unødvendig å nevne?
Og selvdestruksjon, det står det heller ikke noe om (som jeg har fanget opp). Og det er kanskje heller ikke nødvendig, siden vi oppfordres til å bære hverandres byrder og aldri si nei om noen ber om noe (og på disse måter bekrefter andres verdi)?
Og selvdestruksjon, det står det heller ikke noe om (som jeg har fanget opp). Og det er kanskje heller ikke nødvendig, siden vi oppfordres til å bære hverandres byrder og aldri si nei om noen ber om noe (og på disse måter bekrefter andres verdi)?
