Hvordan jeg fikk kontakt med det guddommelige

Om du går rundt og tror du er større og viktigere enn Gud og uavhengig av Gud får du selvfølgelig ikke kontakt med Gud og du overdriver din egen betydning. Nettopp fordi du ikke innser hvor verdifull du faktisk er innbiller du deg at du er større enn du er ved å blåse deg opp. Om du vil motta noe fra Gud må du betrakte deg selv som avhengig og liten i forhold til Gud. Du er ingenting. Gud er alt. Når du har blitt ingenting er du ett med Gud som er alt. Jeg fikk et personlig forhold til Gud da jeg ble overbevist om Guds eksistens. Om at den kjærlige Gud Jesus snakket om som så gjerne ville ha tilbake den sauen som var blitt borte fra han, og som visste hvor mange hårstrå det var på alle menneskers hode var reell og brydde seg her og nå. Når jeg ble overbevist fikk jeg svært nær kontakt. Jeg følte at vi var forelsket i hverandre omtrent. Mye sterkere enn forelskelse mellom mennesker. Og jeg så Gud som en åndelig sol som skinte på meg hele tiden og jeg så jeg strålte ut strålene fra denne åndelige sola. Men før jeg fikk et personlig forhold til Gud fikk jeg kontakt med det guddommelige pga menneskelig kjærlighet, da jeg endelig fikk erfare den. Da tenkte jeg at kjærlighet er kjærlighet i forskjellige grader, så når jeg nå har kontakt med kjærligheten kan jeg strekke meg videre til den guddommelige kjærligheten.. Så det gjorde jeg. Den guddommelige kjærligheten kan gjøre sååå mye mer enn den personlige kan.

Gud, en person?

Gud er den uskapte, så Gud kan ikke være en person, men Gud personifiseres lett siden profeter manifesterer Gud mens de har menneskekropp. Gud sier, via Bahaullah, at alle Guds egenskaper er latent i vårt indre, slik at vi mennesker liksom kan personifisere Gud vi også. Det er vel det vi alle har så vanskelig for; å se det guddommelige løsrevet fra skaperverket. Et menneske som f.eks har disiplin og omsorgsevne kaller vi disiplinert og omsorgsfull, men dette mennesket velger bare å ta disse evnene i bruk til en viss grad mer enn andre som ikke blir kalt det samme. Vi har alle tilgang på det samme. Det er opp til enhver hva de velger å uttrykke. Alt er fra samme kilde, Gud. Vi får alle gleden av å kunne gi uttrykk for det guddommelige. Men vi klarer det ikke som hovmodige, stolte, late osv. og derfor advares vi også mot å uttrykke disse manglene. Vi må ikke tillate oss å bli hengende i en tilværelse av uttrykk for mangler, men oppsøke det vi trenger, enten det er motivasjon mot lathet eller gavmildhet mot gjerrighet. Vi må ikke tillate oss å føle oss uverdige når vi alle kan være storartede.

Problemer med stolthet? Om du setter andre før deg selv kan du ikke være oppblåst. Problem solved.