Jeg så på såret mitt igår, 12.10.2008. Jeg tok det opp med Gud. Det dekket 2/3 av kroppen, og det lå åpent. Et par engler kom ned og la plaster på det. "Hvordan skal jeg helbrede dette?",spurte jeg. Jeg fikk høre jeg måtte gjøre det fra innsiden, og så det måtte skje undenifra såret. "Hva består såret av?",spurte jeg. Jeg så det var min overbevisning om at pappa ikke er glad i meg."Men hvordan kan jeg endre dette som jo er en realitet?",spurte jeg. Da fikk jeg se at også han har kjærlighet. Han har bare ikke lært å uttrykke den. Da begynte jeg å gråte.
(Det var dette jeg hadde forstått t.o.m. om hans mor isdronningen. Hun viste aldri kjærlighet til noen, snakket kun om seg selv, så man kunne lett tro at hun ikke hadde kjærlighet. Men hun brydde seg om barna når de ikke var tilstede, for da spurte hun om hvordan det gikk med dem. Og hun var tiltrukket til det guddommelige fordi hun satte pris på skjønnhet, som jo peker på Gud.)
Bak alle lyser kjærligheten. Vi må bare stole på at den er der. Da er vi ikke redd det menneskelige mer; alt det som er i vegen mellom oss og Gud; lavere tanker og tilhørende følelser, som kommer til uttrykk, og noen ganger skremmer.For hvorfor la det gå så innpå oss når vi vet at Gud skinner rett bak, og at vi alle er ett i det, i.o.m. at det er det samme lyset som er i alle. Og alles sanne natur skinner i det. Om vi ikke viser det er det bare et tegn på at vi er distraherte.
(Det var dette jeg hadde forstått t.o.m. om hans mor isdronningen. Hun viste aldri kjærlighet til noen, snakket kun om seg selv, så man kunne lett tro at hun ikke hadde kjærlighet. Men hun brydde seg om barna når de ikke var tilstede, for da spurte hun om hvordan det gikk med dem. Og hun var tiltrukket til det guddommelige fordi hun satte pris på skjønnhet, som jo peker på Gud.)
Bak alle lyser kjærligheten. Vi må bare stole på at den er der. Da er vi ikke redd det menneskelige mer; alt det som er i vegen mellom oss og Gud; lavere tanker og tilhørende følelser, som kommer til uttrykk, og noen ganger skremmer.For hvorfor la det gå så innpå oss når vi vet at Gud skinner rett bak, og at vi alle er ett i det, i.o.m. at det er det samme lyset som er i alle. Og alles sanne natur skinner i det. Om vi ikke viser det er det bare et tegn på at vi er distraherte.
