Visse bøker glemmer jeg aldri. Første boka jeg leste var "Tom i villmarka". Det meste av livet har jeg vært alene som den katten, men jeg tror ikke det skyldes boka. Uforglemmelig er også "Allerkjæreste søster" hvor det var en verden under jorden. Jeg likte veldig godt "Tordivelen flyr i skumringen" da jeg var 14 år. Da ble jeg klar over at jeg var interessert i mystikk. Senere "Vivian spøkelse", som inspirerte meg til å bli anorektisk. Det var først en bok jeg leste som voksen jeg ville herme litt etter. Den beskrev indre opplevelser. Tror det var "Som regn om natten" av Kari Bøge. Den inspirerte meg til å bli slik at jeg kunne få spennende indre opplevelser jeg kunne beskrive med ord etterpå.
