Hvorfor foreldrene mine sviktet

Jeg har lurt på det så ofte og lenge. Jeg har ikke forstått hvorfor. Vel pappa fikk ikke kjærlighet av egen mor, så det er forståelig, men mamma som sier hun hadde så god oppvekst forstår jeg ikke hvordan har hatt samvittighet til det. Hvor er idealene, ansvarsfølelsen og samvittigheten, har jeg lurt på. Jeg spurte derfor Gud, endelig: "Hva kommer det av at de sviktet meg?". Jeg kjente straks en stor håndflate bli lagt på mitt hode, og svaret kom i form av store vinger som ble lagt omkring meg, en på hver side. Jeg kjente kjærligheten fra dem og skjønte da at foreldrene mine sviktet fordi de ikke hadde nok av denne type kjærlighet. Jeg sa videre: "Jeg vil så gjerne bli ren fra hat og sinne pga det jeg har opplevd med forldrene mine". Da så jeg gyldent lys bli satt på mitt hode, og det tok form av en tykk gylden glorie. I kraft av den så jeg i et hellig perspektiv at alt er hellig. Det var vidunderlig og nytt for meg å kjenne denne fine energien av hellighet, og at jeg fikk se fra denne høyde hvor dette hellige var som fortryllende støv i luften.

Jeg har båret nag fordi jeg ikke har skjønt hvorfor de ikke har innrømmet egen utilstrekkelighet, og bedt om hjelp av mennesker og Gud. Jeg tenker nå at selv om de ikke gjorde rett vil jeg gjøre det, og utføre mitt kall. Jeg har kjent på alt det verste i meg og på allverdens ondskap i samme slengen, da det henger ihop. Men under det hele fikk jeg tak i viten og kjærlighet. Den viten og kjærlighet som foreldrene mine ikke hadde koblet seg til (i mangel på innrømmelse av egne feil) og som det onde oppsto i mangel av.