Om jeg ikke aksepterer meg selv legger jeg ansvaret for å akseptere meg over på andre. Om de så ikke aksepterer meg, blir jeg opprørt, og slik skapes et unødvendig drama.
Om jeg elsker meg selv trenger jeg ikke bekreftelse fra andre, trenger ikke selge meg selv for å få dette.
Jeg kan bare være og gi utfra min vesenskjerne. Om andre ikke liker det som kommer ut av det er det pga at deres drama utspilles pga at de ikke aksepterer seg selv.
Dramaet vil være som en endeløs sirkel, fordi aksepterer ikke du deg selv vil ingen andre heller gjøre det. Denne sirkelen er endeløs fordi du må ta det ansvaret som er ditt eget, før eller senere.
Det er i grunn ikke så vanskelig å gjøre det selv. Det er bare å slutte å la sin verdi defineres av hendelser som har skjedd i fortiden. Og huske den barnlige glede og selvaktelse.
Om jeg elsker meg selv trenger jeg ikke bekreftelse fra andre, trenger ikke selge meg selv for å få dette.
Jeg kan bare være og gi utfra min vesenskjerne. Om andre ikke liker det som kommer ut av det er det pga at deres drama utspilles pga at de ikke aksepterer seg selv.
Dramaet vil være som en endeløs sirkel, fordi aksepterer ikke du deg selv vil ingen andre heller gjøre det. Denne sirkelen er endeløs fordi du må ta det ansvaret som er ditt eget, før eller senere.
Det er i grunn ikke så vanskelig å gjøre det selv. Det er bare å slutte å la sin verdi defineres av hendelser som har skjedd i fortiden. Og huske den barnlige glede og selvaktelse.
