Kjærlighetsmøtet med healer Constantine.

Jeg møtte opp på Unity's første samling av mottakere av healing av Constantine, lørdag 20 april. Det var derfor mange tilstede. Vi dannet to ringer og holdt hverandre i hendene lenge før HAN ankom. Jeg hadde merket at healingen begynte allerede dagen før og da vi sto der en time før han kom og venninnen min snakket intenst til meg opplevde jeg det som svært slitsomt å møte henne med full oppmerksomhet. Vi sto i ring og holdt hverandre i hendene en time før han kom. Det ble veldig varmt i rommet og jeg følte gang på gang to typer ubehag; svimmelhet avløst av grining, og smerte som løsnet og bølget gjennom meg. Det fortsatte da han kom in i rommet, og da han begynte å helbrede i begynnelsen av den ringen jeg sto i (siste og ytterste) begynte jeg å grine totalt overgitt de indre kreftene. Jeg ble helt oppløst, grein og grein. Da det var min tur og han skulle helbrede meg ved å se meg inn i øynene var mine lukkede p.ga min ukontrollerte gråt. Han begynte derfor å se inn i øynene til venninnen min ved siden av. Plutselig som ved et knips i hans hender sluttet jeg å grine og han vendte tilbake til meg. Jeg så inn i to forskjellige øyne. Jeg valgte å fokusere på det venstre (følelses-øyet)  som så mest mystisk ut, som en grumsete innsjø. Jeg tror det var et slags vann han overgav, men det merket jeg ikke der og da. Det var noe jeg fikk en forestilling om i ettertid.

Han så meg i øynene omkring 30 sekunder før han beveget seg videre i ringen. Etter få sekunder merket jeg at det var som han idet han gikk fra meg hadde sveipet med seg all min frykt og sorg og jeg sto tilbake oppfylt av en glede jeg ikke kan huske å erfart noen gang. En glede fra bunn til topp. Jeg følte at jeg lyste som en gylden sol.

Gleden og åpenheten har vedvart til tross for ubehagelige drømmer. Som jeg skrev i innlegget om hallusinasjoner opplevde jeg å være våken mens jeg drømte. Og da jeg i dag mottok akupunktur så jeg igjen en forestilling av djevelen. I hallusinasjonen i natt var djevelen liten og svart og klar for å ta meg. I forestillingen i dag (i halv-søvne) var den rød og kun en dekorasjon utenpå en leirkrukke. Ikke det minste skremmende.

Jeg vet ikke hva dette skal bety. Kanskje underbevisstheten vil fortelle meg at det onde er barnslig og kun en forestilling som ikke kan skade meg? Ifølge denne siden: http://wiki.answers.com/Q/What_does_it_mean_when_you_dream_about_the_devil kan djevelen representere enten skyldfølelse eller frykt (for det onde) .

Hallusinasjoner i natt.

I natt hadde jeg hallusinasjoner. Jeg våknet av at jeg i drømmeland hørte at det ringte på døra mi. Jeg lå stille og ventet for å høre om det kom til å ringe på en gang til fra den ytre verdens ringeklokke selv om jeg synes ringeklokkelyden var en smule annerledes enn den jeg har i den fysiske verden. Etter en stund hører jeg i stedet at det banker på fire ganger. Jeg hører tydelig at det ikke er i den ytre verden det skjer. Det er ekkelt å vite at jeg er våken og hører hallusinasjoner jeg vet ikke er i den verdenen jeg er i, eller rettere sagt at jeg er våken mens jeg drømmer. Jeg tenker at siden jeg er våken kan jeg gå på toalettet, men da får jeg en synshallusinasjon, mens jeg ennå ligger i sengen. Jeg ser at det står et svart vesen i gangen klar for å ta meg. Det er et vesen som det ikke finnes lignende av i den ytre verden. Det er helt svart og på høyde med sønnen min på 7 år, men den har ikke klær på og er  spinklere. Den står med armene frem som i angrepsposisjon. Jeg vet at dette er i en parallellverden men likevel synes jeg det er for vanskelig å gå gjennom den, så jeg blir liggende. Etter en stund føler jeg meg mer våken, jeg ber Gud fjerne vesenet ute i gangen og ser at det blir mer lys der ute og at vesenet blir svakere. Da tør jeg gå, men jeg merker at jeg går gjennom vesenet på veien.

I går på kvelden en time før sønnen min skulle legge seg trengte jeg å sove en smule. Da drømte jeg at faren til sønnen min hadde tenkt til å kjøre bil med alkohol i blodet når jeg skulle å sitte på, og at jeg da ble overrasket og redd og nektet å bli med. Da våknet jeg fordi jeg var opprørt og følte ikke behov for å sove mer heller. Sov kun et par minutter for å drømme litt, tror jeg.

Hallusinasjonene kommer som følge av at jeg fikk healing så jeg er ikke redd for at det gjentar seg. Hadde hallusinasjonene vært hyggelige hadde jeg ikke uroet meg for de, men vært glad jeg klarte å drømme mens jeg var våken.

Et meningsfylt liv er et liv med kjærlighet.

Om vi kan være nær og gode mot hverandre
vil livet føles meningsfylt.

Utfordringen ligger i å klare å være åpen
når påkjenningene kommer
og ikke lukke seg til en bylt.