Jeg har følt meg så langt borte fra Gud de siste årene og jeg spurte meg derfor hva det var jeg tenkte tidligere som jeg ikke gjør nå.
Jeg kom da på at jeg følte meg spesiell for Gud. Ikke utvalgt, men viktig. Derfor var det lettere å ha tillit til at alt som skjedde meg var Guds vilje og hadde mening, og det var lettere å ha tillit til at jeg kom til å få hjelp ved behov. Jeg trodde Gud forventet noe av meg og da ble det liksom selvsagt at Han ville assistere meg også. Jeg følte at jeg var regnet med. Det gjør jeg ikke nå. Jeg er nå heller ikke streng mot meg selv så jeg holder Guds bud. Straks jeg tenker jeg er spesiell for Gud igjen vil jeg gjøre Guds vilje. Jeg føler meg da samlet og straks er kraften der også.
Jeg kom da på at jeg følte meg spesiell for Gud. Ikke utvalgt, men viktig. Derfor var det lettere å ha tillit til at alt som skjedde meg var Guds vilje og hadde mening, og det var lettere å ha tillit til at jeg kom til å få hjelp ved behov. Jeg trodde Gud forventet noe av meg og da ble det liksom selvsagt at Han ville assistere meg også. Jeg følte at jeg var regnet med. Det gjør jeg ikke nå. Jeg er nå heller ikke streng mot meg selv så jeg holder Guds bud. Straks jeg tenker jeg er spesiell for Gud igjen vil jeg gjøre Guds vilje. Jeg føler meg da samlet og straks er kraften der også.
