Bahai sitater

« Menneskets hele oppgave i denne dag består i å oppnå den del av nådesutstrømningen som Gud lar tilflyte det. La derfor ingen se på om mottakerbegeret er stort eller lite. Enkeltes andel vil

kunne være en håndfull, andres vil rommes i en kopp, mens nok andres vil kunne fylle et helt kar.»

(« Gleanings from the Writings of Bahá’u’lláh», V)

Hvis du merker duften av din Herres kjærlighet fra noen, ofre da deg selv for ham, for vi har skapt deg for dette formål og har inngått en pakt med deg, fra uminnelige tider, og i nærvær av våre vel begunstigede, for dette formål. Vær ikke utålmodig om de som er blinde i sine hjerter, slynger sine tåpelige innbilningers spyd mot deg. Overlat dem til seg selv, for de følger den ondes tilskyndelser.

Om dere møter den elendige eller nedtråtte, vend dere ikke foraktelig bort fra dem, for Herlighetens Konge vokter alltid over dem og omgir dem med en slik ømhet som ingen kan oppfatte, unntatt de som har latt sine ønsker og begjær smelte sammen med Herrens Vilje, den Nådige. Den All-Vise. O dere rike på jorden! Flykt ikke fra den fattiges ansikt, som ligger i støvet, nei vis ham heller vennskap, og tillat ham å berette for deg historien om sine ulykker, som Guds uransakelige forordning har forårsaket at han skulle lide. Ved Guds rettferdighet! Mens dere omgåes ham, vil forsamlingen i det høye iaktta dere be for dere, vil opphøye deres navn og forherlige deres handlinger. Velsignet er de lærde som ikke er stolte av sine ferdigheter, og vel er det med de rettferdige som ikke forakter den syndefulle, men heller skjuler hans feiltrinn, så at deres egne mangler ikke må avsløres for menneskenes syn.

Vi vil alltid være med dere. Hvis Vi fra dere innånder kameratskapets parfyme, vil Vårt hjerte i sannhet fryde seg, for intet annet kan tilfredsstille Oss. Dette bevitner ethvert menneske med sann forståelse.

O Mine tjenere! Min hellige, Min Guddommelig forordnede Åpenbaring kan lignes med et osean, i hvis dybder der er skjult talløse perler av høy verdi, og av en alt overstrålende glans. Det er enhver søkendes plikt å bestrebe seg for å nå dette oseans bredder, for at han i henhold til hans søkens intensitet og de anstrengelser han har gjort, må ta del i den belønning, som er forut besluttet i Guds ugjenkallelige og skjulte Tavler. Dette aller største bunnløse og brusende Osean er nær, forbausende nær dere. Se – det er nærmere enn deres egen livsåre. Med lynets hastighet kan dere, om dere ønsker det, nå og ta del i denne uforgjengelige gunstbevisning, denne gud-givne nåde, denne ukrenkelige gave, denne aller mektigste og usigelig herlige rikdoms nådegaver.

O Mine tjenere! Kunne dere bare fatte med hvilke undere Jeg i Min rike gavmildhet har villet betro deres sjeler, så ville dere i sannhet fri dere selv fra enhver hengivenhet til noen som helst skapt ting, og dere ville nå frem til en sann kunnskap om deres eget selv så ville dere i sannhet fri dere selv fra enhver hengivenhet til noen som helst skapt ting, og dere ville nå frem til en sann kunnskap om deres eget selv,  en kunnskap som er den samme som forståelsen av Mitt eget Vesen. Dere ville finne at dere var uavhengige av alle ting foruten Meg, og med deres indre og ytre øye ville dere oppdage, like klart som åpenbaringen av Mitt strålende Navn, Min ømme kjærlighets og gavmildhets sjøer bruse inne i dere. La ikke deres fåfengte fantasier og onde lidenskaper, deres uoppriktighet og hjertenes blindhet, skjule glansen og besudle en så opphøyet stillings hellighet. Dere er som fuglen som flyr med sine mektige vingers fulle styrke, og i fullkommen glede og tillit svever gjennom himmelrommets uendelighet, inntil den, for å tilfredsstille sin hunger, styrer sin flukt lengselsfullt ned mot vannet og jordens leire, og når den så er fanget i sitt begjærs nett, finner den seg ute av stand til å gjenoppta sin flukt til de riker hvorfra den er kommet. Uten evne til å avryste sin byrde som holder de besudlede vinger nede, vil denne fugl, som inntil nå var en himmelens innvåner bli tvunget til å søke ly i støvet. Derfor, O Mine tjenere, tilsøl ikke deres vinger med ubesindighetens og de forfengelige lengslers leire, eller misunnelsens og hatets støv, for at dere ikke skal hindres i å kretse i Min guddommelige kunnskaps himler.  

Verden er bare et skuespill, forfengelig og tomt, det rene intet, som forestiller å være virkelighet. Fest ikke deres hengivenhet ved den. Bryt ikke det bånd som forener dere med deres Skaper, og bli ikke blant dem som har forvillet seg og streifet bort fra Hans veier.

Advar, O Salmán, den ene sanne Guds elskede om ikke å betrakte med et alt for kritisk øye menneskenes uttalelser og skrifter. La dem heller lytte til slike uttalelser og skrifter med et åpent sinn og kjærlig sympati. De menn imidlertid, som i denne Dag, er blitt ledet til å angripe i sine flammende skrifter Guds Saks Trossetninger, må behandles anderledes. Det påhviler alle mennesker, enhver etter sin evne, å motsi deres argumenter som motsier Guds Tro. Således er det påbudt av Ham Som er den Aller-Sterkeste, den Allmektige.

Kilde:http://www.bahai.no/?id=171

O MINE VENNER!

Har dere glemt hin sanne og strålende morgen i de hellige og velsignede egne, da dere alle var samlet i Mitt nærvær i skyggen under livets tre, som er plantet i det herligste paradis? Fulle av ærefrykt lyttet dere da Jeg forkynte disse tre helligste ord: O venner! Velg ikke deres egen vilje fremfor Min, ønsk aldri det som Jeg ikke har ønsket for dere, og kom ikke til Meg med livløse hjerter tilsmusset med verdslige ønsker og begjær. Om bare dere ville lutre deres sjeler, ville dere i denne time erindre stedet og dets omgivelser, og sannheten i Mine ord ville bli åpenbar for dere alle.

O VANDRENDE SKIKKELSE AV STØV!

Jeg ønsker samfunn med deg, men du ville ikke sette din lit til Meg. Med opprørets sverd har du felt forhåpningens tre. Til alle tider er Jeg deg nær, men du er alltid langt borte fra Meg. Uforgjengelig herlighet har Jeg valgt for deg, men selv har du valgt deg grenseløs skam. Vend om mens der ennå er tid, og forspill ikke din sjanse.

http://www.bahai.no/index.php?id=177 

Hold fast ved kappen til ditt hjertes ønske, og legg bort all skam; la de verdslig vise være, uansett hvor stort deres navn er.

Hjertet må derfor renses for menneskers tomme ord og helliges fra enhver jordisk tilknytning, slik at det kan oppdage den skjulte betydningen av guddommelig inspirasjon og bli skattekammeret for de guddommelig kunnskaps mysterier. Slik er det blitt sagt: 'Den som vandrer den snøhvite sti og følger i fotsporene til den karmosinrøde søyle skal aldri nå sin bolig med mindre hans hender er tomme for de verdslige ting mennesker verdsetter.

Vit sannelig at kunnskap er av to slag: guddommelig og satanisk. Den ene strømmer ut fra kilden til guddommelig inspirasjon; den andre er bare en refleksjon av forfengelige og mørke tanker. Kilden til den førstnevnte er Gud selv; drivkraften til den sistnevnte er egoistiske begjærs hvisking. Den ene ledes av prinsippet: 'Frykt Gud; Gud vil lære dere'; den andre er bare en bekreftelse på sannheten: 'Kunnskap er det mest alvorlige sløret mellom mennesket og dets Skaper.' Den førstnevnte bærer fruktene av tålmodighet, lengten, sann forståelse og kjærlighet; mens den sistnevnte ikke kan gi annet enn arroganse, forfengelighet og innbilskhet."

Skulle du se deg selv som en liten og maktesløs båt midt i et uendelig hav, som er Guds rike. Vær trygg på Bahá’u’lláhs gunst og nåde, og seil på dette havet med Guds kjærlighets bris.
— ‘Abdu’l-Bahá, Selections from the Writings of ‘Abdu’l-Bahá

Englene i  forsamlingen i det høye opphøyer deg, priser deg og sier: O Herre vår Gud! Vi lovpriser Deg og velsigner Deg for det Du har skjenket Dine elskede.

— Bahá’u’lláh, Epistle to the Son of the Wolf, p. 8