Gjerning basert på visshet om at vi allerede er frelst.

Jeg lærer av kristendommen siden jeg jobber i kirke og får med meg en del gudstjenester, forbereder meg til å lese høyt fra bibelen i kirka osv. De som kjenner bibelen inn og ut kan se sammenhenger. Huske sitater med samme innhold som passer sammen og danner en større forståelse for emnet. F.eks står det et sted at vi blir frelst ved tro og ikke gjerningene våre fordi vi ikke skulle rose oss selv pga dem. Det betyr ikke at det ikke spiller noen rolle hva vi gjør fordi et annet sted står det at siden vi er frelst må vi vise at vi lever som om vi virkelig tror det og vise det ved våre gjerninger. Dette kom frem i en preken og jeg ble henrykt. Jeg skjønte hvor langt unna en slik visshet jeg er og skjønte at nettop det at jeg ikke tror nok på at Gud elsker meg ubetinget og uten krav er jeg ulykkelig, redd og alt det teite voksne mennesker er.
Å elske fordi det er den naturlige ting å gjøre som elsket av Gud. Å løsrive seg fra det verdslige fordi Gud er den høyeste virkelighet og det eneste som tilfredstiller. Hvordan kan jeg komme dithen at jeg kan leve i visshet om Guds frihet til meg igjen og på permanent basis? Det som okkuperer mitt sinn er mine egne krav til meg selv.