Hylla mellom himmel og helvete.

Følgende så jeg når jeg forsøkte å sove for ca 3 måneder siden:
(Grunnen til at jeg skriver det så sent skyldes at jeg synes det var for sterkt å dele med en gang).

Jeg så under meg jeg sto på en stor svart hval av plastikk.
Jeg hoppet på den og skøv bitene av den i en plastavfalls-bøtte.
Så la jeg merke til at jeg sto på en planke, og spør meg hva slags planke.
Kan det være en redningsplanke?

Men det var en hylle, og jeg sto på den øverste.
Jeg kunne ikke se bunnen fordi det var som sort tåke der nede.
Jeg lurte på om hylla var stødig nok til at jeg kunne klatre ned fra den.
Jeg tok sjansen. Hyllene sto langt fra hverandre. Den fjerde var den siste.

Men under den var tomrommet! Jeg hadde ingen annen verden enn fire hyller i sort tåke.
En hyllestige mellom himmel og helvete, hvor det manglet hyller til noen av stedene.
Jeg ba til Gud, og så etter engler. I stedet kom et tau med knuter.
Jeg klatret.

Det var veldig slitsomt, men omsider kom jeg til kanten av et lysrike.
Da jeg forsøker å trå ned på det, var det inget feste. Lysriket var bare luft, som den sorte tåke.
Her er menneskenes verden, så jeg. Himmelen måtte være lenger oppe.
Jeg bestemte meg for å klatre videre.

Jo høyere opp jeg kom jo sterkere følte jeg kjærligheten. Jeg så det var lys der oppe.
Jeg var veldig sliten. Likevel kom ingen engler. Omsider nådde armene opp i himmel-lyset.
De ble da som luften de kommer i kontakt med.
Luften spredte seg og endret konsistensen på kroppen min, så den ble ett med himmelen.

Her trådte jeg ikke inn på verdenen som i den under. Her dekket lyset alt som var.
Hvordan skal jeg klare å klatre den siste biten når jeg bare er luft?, undret jeg.
Jeg tok sjansen på at jeg kunne sveve, siden jeg var en del av denne atmosfære.
Da jeg fjernet føttene fra knuten de sto på, holdt armene i lyset meg oppe.

Jeg svevde opp med litt viljestyrke. Lyset var virkelig himmelen.
Skyformasjoner som lignet Gud var i konstant bevegelse, og jeg kunne sveve med.

Synes du det er greit å bare være et ganske alminnelig lite fikentre?

Tidligere skrev jeg følgende om fikentre- sitatet i bibelen / bahai-sitatet om treet som ikke bærer frukt:
Jeg ser på fruktene i ordtaket: "man må se på fruktene på treet om treet er godt" som symbol på dyder. Om man ikke klarer å utføre et arbeid pga sterk funksjonshemning blir man ikke kastet på bålet fordi man er et dårlig tre i mangel på frukt. Nei, har man dyder har man gode ønsker og hensikter, man kan be for andre f.eks. Gud har vist meg dette i følgende: Jeg hadde en gang bare rukket tenke tanken før den gode gjengjeldelsen kom, som om jeg hadde utført det. Jeg fikk det jeg ville gi, men jeg så at ved å ta imot gav jeg like mye. Sånn er det med kjærlighet, fordi den er hevet over dualitet og dermed er gi og ta det samme.

Om sitatene tenker jeg nå litt mer enn at fruktene representerer dyder. Jeg tenker at et fikentre som vil være et epletre vil hverken bære frem epler eller fiken. Hvorfor? Fordi potensialet Gud har lagt i det ikke har blitt anerkjent og frembragt. Mennesket må akseptere sitt potensiale og kall og bli det det er ment å bli, ikke hva andre forventer av det. Det handler ikke om nytteverdi i forhold til produktivitet, men om utvikling av potensiale. Fordi det står ikke at et tre skal bære meget frukt, det står bare bære frukt og et annet sted: bære god frukt. Å utvikle det gode vi har latent er hva det handler om, og dette vet alle som driver med selvutvikling allerede. Vi er verdifulle fordi vi har det guddommelige i oss, ikke fordi vi tilfredstiller et begjærlige mennesker.

Så det å anerkjenne at vi har fått svakheter og sterke sider, et kall og en lengsel etter det guddommelige (som fører til at vi utvikler de guddommelige dyder) er svært viktig. Å sammenligne seg med andre er et forbud fra Gud i den yngste av religionene (Bahai). Bahaullah sier i et sitat at vi ikke skulle sammenligne vårt potensiale heller. Om noen har et større potensiale og har mer å fylle, betyr ikke det at denne har større verdi. I neste verden kan potensialet dere i mellom ha omvendt størrelsesforhold. Det er virkelig ikke viktig. Det viktige er å utvikle mest mulig av sitt eget potensiale. Å forsøke å bevise sin verdi for verden er bortkastet tid, forfengelig og basert på usikkerhet. Hev deg over det og fokuser på det som er viktig.

«En mann hadde et fikentre som var plantet i vingården hans. Han kom for å se etter frukt på det, men fant ingen. Da sa han til gartneren: ‘Nå er det tredje året jeg kommer og leter etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hugg det ned! Hvorfor skal det stå der og suge ut jorden?’ Men gartneren svarte: ‘Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det. Kanskje det da vil bære neste gang. Hvis ikke får du hugge det ned.’'

Fikentreet er i Bibelen et tegn på fred og lykke (1.Kong 4,25), og det å sitte under et fikentre brukes som et bilde på fred og lykke (Sak 4,25). Fiken var et bilde på gode gjerninger, Matt 7,16-17. Fikentreet bar frukt mange ganger i året. Dets mange grener gjorde det til et godt sted å hvile under.

Sitatene fra bibelen i de to siste avsnittene har jeg kopiert herfra: http://bjornolav.blogspot.no/2013/01/fikentreet-og-den-nye-muligheten-i-2013.html

Å hoppe over okser.

For omring ti år siden fikk jeg inn i min bevissthet et mektig symbol som jeg ikke har klart å glemme fordi jeg aldri fikk tydet det. (Jeg hadde ikke datamaskin den gangen) Det var bildet over jeg fikk, som jeg endelig fant på nettet. (Jeg har aldri sett det før som jeg kan huske.) Nå fant jeg også ut hvorfor det hoppes på denne måten, men ikke hva akkurat denne type hopping betyr. For det var selve hoppet som var det aktuelle budskapet for meg. Men å hoppe slik er ihvrtfall et ritual som manifesterer overgangen fra barn til voksen.http://www.christinafeldt.com/bull-jumping-ceremony-hamer-tribe-south-ethiopia/

Her står en tolkning som stemmer godt for meg den gangen: the nature of the event can be interpreted as a physical representation of human struggle, collusion and collaboration with the divine (Castleden 1989, 139; Castleden 1990, 148).http://www.angelfire.com/poetry/the_power_of_words/bull_leaping.html Oksen/kua er symbol på Gud. Jeg ble mye overveldet av sterk kraft på den tiden. Jeg har også balet mye med mamma som er tyr, men det var ikke det det betydde den gangen.

This ritual consists of an acrobatic leap over a bull; when the leaper grasps the bull's horns, the bull will violently jerk his neck upwards giving the leaper the momentum necessary to perform somersaults and other acrobatic tricks or stunts. 

Skulle ønske jeg fikk en tolkning av hva det forestiller, det hoppe salto over en okse. 

Lunger

http://www.thewhitegoddess.co.uk/articles/mythology_folklore/chinese_dragons.asp

Lunger handler om The Chinese Dragon, or Lung , symbolizes power and excellence, valiancy and boldness, heroism and perseverance, nobility and divinity. A dragon overcomes obstacles until success is his. He is energetic, decisive, optimistic, intelligent and ambitious. Unlike the the negative aspect associated with Western Dragons, most Eastern Dragons are beautiful, friendly, and wise. They are the angels of the Orient. Instead of being hated, they are loved and worshipped. Temples and shrines have been built to honor them, for they control the rain, rivers, lakes, and seas.

Interessante tolkninger.

Symbolforståelse av Pandoras eske https://www.sites.google.com/site/sveinolavones/pandoras-eske
Og Prinsessen på erten:https://www.sites.google.com/site/sveinolavones/prinsessen
Kamelen og nåløyet: https://www.sites.google.com/site/sveinolavones/kamelen

Nattens drøm: håndleddet

Jeg drømte veldig livlig i natt. Jeg var i et stort hus sammen med flere mennesker jeg ikke kjente særlig godt. En mann nærmere 50 år bare bestemte seg for at vi var sammen. Jeg viste min motvilje men han sa at jeg kom til å ville ha han med tiden. Jeg ble satt ut av den innbildske tonen og kjepphøyheten hans. Men snart sa jeg rett i fjeset hans: men jeg har ikke lyst på deg! Da holdt han munn. Før jeg sa det hadde jeg sett på høyrehånda mi. Den var litt ødelagt. Blodet kom ikke ordentlig fram via håndleddet og hånda så litt vridd ut. Jeg håpet den ville bli reparert. Når jeg hadde sagt jeg ikke hadde lyst på den fyren hogde jeg av meg hånda ved håndleddet, men var trygg på at den nok ville fikses ved å bli sydd. Jeg ble en smule overraska da mannen gadd bry seg om meg (hånda mi) selv om jeg hadde avvist han seksuelt.

Dette kom til meg i drømme etter akupunkturbehandling sommeren- 2011

De sier de vil hjelpe.

De sitter på toppen av et tre
og roper ned til meg her nede:
-bare si ifra om jeg kan hjelpe!

-----------------------

Tar du vekk den hvite veggen i tulipanens hode
vil den i sin tur fjerne sperren for livskraften.

Sperren og sinne kommer av ordet "må"
mens "jeg vil" skaper åpenhet og glede.

------------------------

Du fikk ikke plass i barnehagen.
Det er derfor du ble syk.

---------------------------

lunger

http://www.thewhitegoddess.co.uk/articles/mythology_folklore/chinese_dragons.asp


Lunger handler om The Chinese Dragon, or Lung , symbolizes power and excellence, valiancy and boldness, heroism and perseverance, nobility and divinity. A dragon overcomes obstacles until success is his. He is energetic, decisive, optimistic, intelligent and ambitious. Unlike the the negative aspect associated with Western Dragons, most Eastern Dragons are beautiful, friendly, and wise. They are the angels of the Orient. Instead of being hated, they are loved and worshipped. Temples and shrines have been built to honor them, for they control the rain, rivers, lakes, and seas.

The most powerful generalized type of Chinese dragon is the horned dragon, or lung, which can produce rain and is totally deaf.

Gresshoppe

Jeg synes jeg ligner en gresshoppe. Jeg fant noe morsomt, symbolikken:
Gresshoppen er den innviede mystikers symbol, fordi dette insekt ikke gir lyd med sin munn, men utsender en kvidrende lyd fra sin ryggsøyle.
Dette innebærer at den har forpliktet seg på livets rot, og at det guddommelige uttrykker seg med en lyd.

Og negativt om den fant jeg dette: Gresshoppe: Symbol på store landeplager, rikelig avkom, men også tegn på at den kosmiske orden var blitt forstyrret. Elendighet, ødeleggelse, grådighet.

Forward Thinking

As an animal totem, the grasshopper appeals to artists, musicians and dancers. To wit, the lilting song this creature emits is an inspiration to our muse; its skittering and jumping is divine choreography. The artist within us all easily recognizes the grasshopper making its own dance steps, and grooving to its own special melody.

The grasshopper moves to its own rhythm and tune, indicating this creature is a advocate of intuition and listening to our inner voices. The grasshopper encourages us to listen to our own stirrings – those beautiful chirping lullaby’s that sing in our hearts are indications of our inner beauty and creativity. The grasshopper totem reminds us these inner musings must never be silenced – rather, they should be nurtured, and always remain as the background music to the performance of our lives.

As with most insect totems, the grasshopper keeps itself to the ground. As such, this is a grounding totem, and the grasshopper can teach us stability, patience, security, and solidarity.

The grasshopper chooses those of us who are innovators, forward-thinkers, and those who progress in life by unorthodox methods. This is because grasshopper symbolism recognizes tremendous leaps of faith, impressive jumps in progress and consistent forward momentum. Those with this totem are likely to aim high, and achieve amazing feats – they take great leaps where others fear to tread (or jump, in this case).

Another special feature of the grasshopper totem is that it calls to those who have natural clairvoyant abilities. Just as the grasshopper uses thousands of tiny eyes to formulate the “big picture” so too do those whom the grasshopper is called. In other words, those with this totem are visionaries. They see things intuitively, seeing beyond what the concrete world holds, and they use this special vision to see the world with a childlike wonder.

We can call upon the grasshopper when we need a sense of adventure in our lives. When we feel stuck in a rut, the grasshopper can bounce us into magical viridian worlds filled awe and joy.

The grasshopper can also help us when we need a little creative inspiration. If muses kept pets – the grasshopper would certainly be a first choice.

http://wisdom-magazine.com/Article.aspx/2373/

Gnomen som ble til fasthet.

Æsj, jeg våknet av ringeklokka idag og så rett inn i et nedrig rike av gnomer. Som om jeg så inn i en hule lik den de syv dverger fra eventyret jobber i, bare at dvergen jeg så var små- ekkel og små-stygg, og hulen ikke hadde edelstener men var brun. Det var en gnom. En liten brun nisse med samme farge som sine omgivelser. Gnomen tilhører jordelementet, så det var ikke rart porten inn var der den jordelement-styrte magesekken, der jeg pleier å ha vondt, og som jeg får akupunkturnåler for å styrke.

Akupunkturbehandlingen har fått meg ned på jorda. Før ville jeg veldig gjerne hele tiden være guddommelig. Nå føler jeg meg jævlig innimellom. Den gnomen er slik at den gir f. Uansett hva man sier til den bryr den seg ikke. Den følger sin vilje. Den føler seg kanskje allerede avvist, til å leve i jorda uten lys og er gretten av den grunn kanskje? Den står der i åpningen og er ikke til å rikke.

Jeg har blitt dratt ned hit jeg har forsøkt å unngå i hele mitt voksne liv.

Æsj. Jeg vet jo det guddommelige må komme naturlig innenfra, og viljen min kan ikke få meg guddommelig. Kanskje greit jeg slutter å prøve så hardt?

Men å vise seg slik jeg er; menneskelig, med nedrige følelser som redsel og sinne, og aller mest "gi faen"-følelsen, er vanskelig. Jeg har virkelig ikke styring på følelsene mine for tiden. Seriøst. Jeg mangler sinnekontroll fordi jeg gir f. i å ha det. Tenk det! Hvor ondt er ikke det å gi f. i ? Jeg har bestandig vært redd for at mitt sinne skal skade andre og jeg er sliten av det og dritt lei av det. Jeg har holdt tilbake og jeg har vært redd for virkningene og jeg har unnskyldt meg sååå mye.

Og det er det jeg har unngått å ville konfronteres med. Nå ble jeg tvunget fordi tiden var inne. Behandlingen gjør meg ekte. Men dette ekte er ikke bra. Jeg er ikke en fin person. Jeg føler meg ihvertfall jævlig og oppfører meg deretter. Men selv om jeg er tapt bak en vogn er jeg ikke fortapt. Jeg tror Gud bryr seg selv om jeg er en dust og en dritt.

Jeg gikk inn i riket til gnomen for å forløse. Å lukke døra ville jeg ikke i visshet om at den var der fortsatt. Jeg fikk løsnet noe. Men det å forholde seg til denne siden av meg, den som gir f. i andre og er sta er ikke lett. Jeg prøvde med kjærlighet. Utrolig kanskje? Men det funka fint som forløsningsmiddel. Jeg håper bare jeg klarer å velge den bort. Problemet er at jeg ikke klarer. Jeg får direkte innflytelse fra den nå. Dritt. Hør på meg. Jeg snakker slik som den er. Tenk, jeg, er sånn. Jeg er nedrig!! Jeg blir så fortvila fordi jeg vil være annerledes enn det. Jeg vil være en helgen, dvs. en som kan heve seg over slikt.

Jeg kunne ikke møte de jeg skulle idag, fordi jeg så at de fleste av dem var under innflytelse av det samme lave riket. Jeg må overkomme eller få på avstand det før jeg kan ha avstand til deres "gi f.-holdning". De prater fra levra, tar all den plass de trenger og virker ikke å bry seg om å oppføre seg estetisk pent og behøvlet.

Det var morsomt i begynnelsen (det begynte for noen uker siden) da jeg utforsket det å tørre å gi faen i hva andre måtte mene om meg, snakke fra magen og gjøre som jeg ville, ikke som alle andre ønsket, ikke lenger være selvutslettende. Men nå har det blitt for mye av det, synes jeg. Etter en gåtur bestemte jeg meg for å samle meg litt. Og da merket jeg at jeg hevet meg over det og fikk en større avstand. Nå er det ikke over styr.

Egenvilje er bra det, bare det blir styrt i riktig retning og ikke skader andre på vegen.

Jeg får tenke at det var gøy å eksperimentere med og erfare at jeg ikke ble avvist eller foraktet av å si rett ut hva jeg mente selv om det ikke var positivt, stå på egen vilje uten dårlig samvittighet og gi uttrykk for irritasjon og sinne.

Sønnen min vil at jeg bare skal være snill. Men da jeg fortalte han hvordan alt vil bli om jeg sier ja til alt ville han heller gjøre sitt for at jeg ikke skulle bli sint (ikke mase for mye). Jeg er nemlig utålmodig.

At jeg falt ned og opplevde det så nedrig er fordi jeg har helt litt for meget over i det luciferiske. Ifølge Rudolf Steiner er det luciferisk å ville gjenspeile det guddommelige automatisk uten behov for den frie vilje. Disse vesener har nemlig ikke fri vilje siden de ikke har vært på jorden for å opprette den, som vi.

Ja, jeg har hatt som ideal å være automatisk guddommelig men jeg har heldigvis også ment at fri vilje er særdeles viktig, og hatt en kamp mellom disse krefter i uvitenhet om hva som er det beste. Er ikke det kristne ideal noe slikt også? Huff. Nå vet jeg takket være Rudolf Steiner hvor jeg har brukt for meget krefter i unødig streben. At Gud vil jeg skal velge det gode, velge det englene prenter inn av idealer. Idealer om nestekjærlighet, å møte mennesker dypt og seriøst etc.

Det gnom-aktige er ganske motsatt av det luciferiske på godt og vondt. Den tviholder på fri vilje men er ikke opptatt av det åndelige i det hele tatt. Så det gjelder å finne en god balanse og jeg skjønner nå viktigheten av å finne denne ved hjelp av opprydding i tro og forestillinger.

Jeg gjorde meg åpen for hva åndeverdenens forklaring på det med gnomen er og jeg fikk huske at jeg for ikke mange ukene siden skrev et dikt om å krype i brun gjørme og ikke se lyset, kun brunt. Jeg var da inne i den hulen gnomen sto i åpningen av. Og i drømme var jeg altså nå kommet ut. Jeg etterlot den forstenet fordi jeg så den med bevissthetens lys og beholdt altså fasthet. Stahet og egoisme ble forlatt og mistet liv. Jeg har vært nødt til å være meget egoistisk og sta i det siste for å komme meg ut av den hulegangen. Det var så slitsomt å krype at jeg ble uhyggelig som en gnom mot omgivelsene. Og jeg ble sint når jeg hadde et påtrengende behov for å grine. Nå er jeg ute og har det meget bedre.

Drøm

Da jeg var havveis i søvne i natt,drømmende og i ferd med å sovne ordentlig, våknet jeg fra dvalen fordi jeg fant drømmen innmari dum. Jeg så at mannen(min indre mann) var iferd med å kjøre i forvegen til målet/Gud og så ba han dama komme etter mens han hastig satte seg i bilen og var i ferd med å kjøre raskt avgårde.Jeg fikk stoppet han og tenkte at det lureste må være,om de skal til Gud sammen, at de forenes der og da på stedet. Jeg fikk de til å klemme hverandre, og da skjedde det noe; jeg begynte å gråte. Jeg lærte noe. Jeg er så dum; jeg haster på veg til Gud/målet uten å ha med meg følelsene mine. Har man med følelsene sine trenger man ikke dra noe sted. Gud er her og nå på stedet.

2 sekunders drøm

Jeg duppet av da jeg så på filmen:"Nausicaa, prinsessen fra vindens dal" og så to verdener på to sekunder. Den ene var vår verden, som var preget av konflikter pga dualismen. Den andre lå over og var fredfull fordi der var det enhet og ingen konflikter.