Hvorfor skulle ikke Jesus forvandle sten til brød slik djevelen fristet han til da han var i ørkenen og hadde sultet i 40 dager? Det er ikke noe galt med brød når man er sulten. Men dette er samme test som Moses' menn ble utsatt for. De ble ikke tilfreds av det åndelige brødet manna Gud sendte til dem da de var i ørkenen. De ville ha mat og feilet testen. Men den tomhet mennesker føler (symbolisert med ørkentilværelsen) fylles ikke av fysisk brød. Vi ser at materielle mennesker har en tendens til å fylle sin tomhet med materielle ting for å oppleve fysisk velbehag, men tomheten blir aldri fylt av dette fordi vi har en annen sult enn den fysiske og vi har andre sanser enn de fysiske å tilfredsstille. Det er nettopp denne sult de som faster av religiøse grunner vil kjenne på og tilfredsstille når de føler fysisk sult og tomheten i tilværelsens verden når de ikke skal fylle seg med verdens ting. Jesus opplevde fysisk sult, men han var oppfylt av den hellige ånd etter dåpen som skjedde i forkant. Med den er ikke det fysiske så viktig. Med den opplever man at det fysiske er tomhet. Han sa derfor til djevelen: man kan ikke leve av brød alene. Poenget var altså ikke at det er noe galt å forvandle sten til brød. Jesus forvandlet jo vann til vin da det var mange som var sultne. Men å bry seg om å gjøre det kun for egen del og kun for å tilfredsstille det fysiske legemet var unødvendig. Han stolte på at Gud ivaretok hans behov fordi engler tjente han og han var under ledelse av den hellige ånd i ørkenen. Han visste dessuten at hans liv ville bestå av prøvelser, og ikke var ment for å nyte verden med de fysiske sanser.
Dette minner meg om sjelens (sinnets) mørke natt hvor Gud tøyler ens tilbøyeligheter og begjær så man opplever en følelsestørke (ørken) og ingen glede finner i noe, hverken fra den lavere eller høyere verden. Dette er sinnets renselse. Man lærer på denne måte å tjene mennesker kun av kjærlighet til Gud og ikke fordi man selv finner glede i det. Man slutter å være innbilsk (hovmodig) ettersom hun nå opplever indre fattigdom, og begynner å lytte til andre (og Gud). I denne natten vil hun motta det åndelige brød (inngitt kontemplasjon). Hun vil se hvor liten hun er og hvor stor Gud er. (Les "sjelens mørke natt" av Johannes av korset for mer.)
Dette minner meg om sjelens (sinnets) mørke natt hvor Gud tøyler ens tilbøyeligheter og begjær så man opplever en følelsestørke (ørken) og ingen glede finner i noe, hverken fra den lavere eller høyere verden. Dette er sinnets renselse. Man lærer på denne måte å tjene mennesker kun av kjærlighet til Gud og ikke fordi man selv finner glede i det. Man slutter å være innbilsk (hovmodig) ettersom hun nå opplever indre fattigdom, og begynner å lytte til andre (og Gud). I denne natten vil hun motta det åndelige brød (inngitt kontemplasjon). Hun vil se hvor liten hun er og hvor stor Gud er. (Les "sjelens mørke natt" av Johannes av korset for mer.)
