Riktig å korrigere andre?

Igjen og igjen lurer jeg på om det er moralsk rett å snakke andre til rette. Selv liker jeg det ikke om det sies i en irritert tone og med nedlatende holdning. Sjelden har jeg opplevd å bli forsøkt korrigert på en vennlig måte, som om det var en gave som ble gitt. Men det har hendt og da ble jeg svært takknemlig. Jeg betrakter det da som en kjærlighetshandling. Det samme budskap kan altså gis uttrykk for enten i kjærlighet eller hat.

Det står i bibelen "du skal sette din neste til rette" (noe sånn). Da jeg tenkte det kom denne innskytelsen: "du skal gjøre mot din neste som du vil andre skal gjøre mot deg". Stilt opp imot dette vil bibelsitatet om å sette andre til rette få en veiledende støtte. For jeg kan da spørre meg: ville jeg selv likt å bli korrigert på den måten jeg tenker å korrigere på? Et budskap kan sies på uendelig mange måter men også bare to. Så svaret er både ja og nei. I vennlighet blir svaret ja. I fiendtlighet blir det nei.