Arvesynd

Barn er født uten synd. Den synd man arver kommer av omgivelser som gir uttrykk for manglende dyder som barnet tar etter. Destruktiv adferd er et uttrykk for en motstand mot umøtte behov. Det er en oppgitt tilstand selv om den tilsynelatende er aggressiv og kjempende. At det er en oppgitt tilstand betyr at det er ikke vår sanne natur å være destruktiv. Vi kan falle tilbake i handlingsmåter som tilhører det lavere i oss fordi vi har alt i oss, men vi er skapt for å leve ut vår guddommelighet. Vi er født med en høyere og lavere natur og velger selv hva vil vil leve ut, den grad vi kan velge våre omgivelser og idealer, samt overkomme ubevisste reaksjonsmønstre, men uansett hvor mye et menneske lever ut fra sin lave natur er det fortsatt et guddommelig vesen.

Administrer

Å døpe barn fordi man vil rense de fra en medfødt synd er et hån mot Gud som skapte de i sitt bilde. Jeg velger å tenke at dåp gir de små en velsignelse. Presten velsigner vannet. Et tegn på respekt for de små. Jeg vil ikke tenke at mennesker legger noe mer i det enn det. På den andre siden tror jeg at et barn, et menneske, har slekten i seg: Alle inntrykkene og egenskapene til forgjengerne, og deler av dette kan komme opp i bevisstheten og ha en påvirkningskraft. En dåp er ikke mektig nok til å fjerne dette og det er ikke Guds hensikt å fjerne det heller siden Gud skapte oss slik. Lave tendenser kan vi la være. Det er ikke noe vi skal utslette, men heve oss over når vi tar våre valg. Vi trenger ikke følge vår slekts oppførsel, men forsøke å fylle de mangler de hadde og dermed ta bedre valg.