En kommentar om tro jeg la ut i agnostikergruppa på facebook.

Det går sikkert an å mene at guder og demoner også "bare er psykologi". Hverdagsbevisstheten kan jo utvides til høyere bevissthet. Mange har hatt ut av kroppen - og nær døden opplevelser hvor de har erfart at de tenker uten å være avhengig av hjernen og beveger seg uten den fysiske kroppen. Noen erfarer en (spirituell) verden hinsides denne. Om det finnes en Gud kan selvsagt diskuteres, men ingen vet hva Gud egentlig er, akkurat som ingen kjenner menneskets og andre skapningers innerste vesen. En felles forståelse av hva Gud er bør være på plass før vi diskuterer det og egentlig også at alle som deltar i diskusjonen har søkt å lære Gud å kjenne. Buddhister sier ikke de tror på Gud, men de tror jo på høyere bevissthet, muligheten til å bli befridd fra det lavere og bli opplyst. Å finne en felles forståelse av hva Gud er for alle mennesker, uansett bakgrunn, er en stor utfordring. Å prøve å forstå Gud kun ved hjelp av de vestlige religionene er ikke nok.


Lederne for disse kirkesamfunn (tenker her på kristendom, islam og jødedom) har berøvet medlemmene det viktigste Gud hadde å formidle til menneskene, nemlig at de har alle Guds egenskaper inni seg, at de ikke trenger prester for å finne sannheten fordi de har tilgang til visdomskilden inni seg, de trenger ikke å bekjenne sine synder til presten og be om tilgivelse av han fordi de kan be Gud om tilgivelse selv, de trenger ikke be om menneskers respekt, nåde og oppreisning fordi Gud kan gi dem hva enn de trenger. Gud vil at alle skal være uavhengig av andre (inkludert prester) og fokusere på å elske. Så lenge kirkene klarer å holde folk avhengige av seg kan ikke mennesker elske. Kirkene har altså gjort det motsatte av hva Gud i utgangspunktet ønsket for menneskene. Å elske innebærer en frihet fra alt. Det å elske, elske det gode, det sanne, det rettferdige, det vise, det modige, det omsorgfulle osv. snakkes det lite om i disse kirkesamfunn. Mennesker tiltrekkes ikke lenger fordi kirkene er nærmest blottet for essensen av Guds åpenbaring. Buddhistene og Bahaiene derimot oppfordres til å meditere, kontemplere, til å finne sannheten selv. Naturreligioner vil jeg også nevne. Der medlemmer forsøker å få kontakt med hjelpende ånder, bruker plantemedisin for å fremme kontakten med kilden / Gud osv. Alle religioner har til felles at essensen er kjærlighet og oppfordringen til å lære å elske. Det vanskeligste og mest fantastiske som er. Alt og alle som forsøker å distrahere mennesker fra å fokusere på dette er av det onde, kirke eller ei.