Grasrota. Jeg har bestandig forestilt meg det som friskt gress. Betyr begrepet bare røttene under jorda som aldri ser lys eller kan kjenne vind og regn? At det kalles grasrota er kanskje fordi røttene er forbundet med hverandre, så hvis vi alle beveger oss i samme retning kan vi ryste jorda. Jeg er mer enn grasrot, jeg er også et strå. De fleste strå får ikke vokse. Det gjelder de steder mennesker befinner seg. Der blir de sperret inne under asfalt eller de får vokse litt bare, før de blir klippet, igjen og igjen. For syns skyld. Dør som voksne barn som ikke fikk lagd noe vesen av deg, ikke fikk bli sett eller hørt.
De som klipper gresset er de overfladiske som ikke ønsker å se naturens villskap og de som legger asfalt er redd for den eller bryr seg så lite om den at de undertrykker den, uten kontakt med egen natur.
Ulikt gress kan vi heldigvis flytte på oss til et miljø hvor vi ikke blir klippet, men de som ble lagt under asfalt må vi bare ha sympati med. Vi kan ikke forvente at de skal klare å komme seg ut av et sådant fengsel før de dør, i hvert fall ikke alene.
Vi kan holde hverandre i hendene, som røtter i det skjulte og bevege oss i samme retning. Bort fra støvlene som tråkker oss ned, bort fra asfalt og de som ikke tåler å se oss utvokste. Samlet kan vi også sprenge asfalten og ryste jorden så de med støvler som tråkker oss ned faller over ende.
