Begjær,
som alle andre såkalt negative krefter fra det lave, kan brukes i
positivt øyemed, men jeg tror den fortærer om vi ikke styrer den,
løsrevet fra den. F.eks om jeg kan merke et begjær etter sannheten om et
tema og drives av begjær, sluker jeg kanskje 4 bøker og får egentlig
ikke noe ut av det, eller jeg disiplinerer meg og er bevisst presis hva
jeg lurer på og søker svaret på dette og unngå alt annet jeg egentlig
ikke trenger å vite der og da. Selve begjæret må ikke få styre (komme
foran), men det kan som andre lave krefter tas hensyn til fordi det kan si hva en føler. I sex også,
man kan drives av begjær og andre følelser uhemmet, eller ha et løsrevet
forhold til følelsene (romme de) og ikke søke nytelse.
Kan nytelse gi lykkefølelse? Er det ikke noe annet? Fraværet av frykten for smerte og død som spiller inn og at følelsen av velbehag pga hormoner som utskilles ved inntak av føde? Jeg hørte en meget tykk dame si at hun syntes ikke det gjorde noe at hun kom til å dø av overspisingen av usunn mat fordi hun var lykkelig når hun spiste. Da lurte jeg på om hun ikke har fortrengt eller aldri opplevd kjærlighet. Gleden kan være overfladisk (fysisk betinget) og kan ikke kalles lykke (som tilhører en høyere sfære).
Kan nytelse gi lykkefølelse? Er det ikke noe annet? Fraværet av frykten for smerte og død som spiller inn og at følelsen av velbehag pga hormoner som utskilles ved inntak av føde? Jeg hørte en meget tykk dame si at hun syntes ikke det gjorde noe at hun kom til å dø av overspisingen av usunn mat fordi hun var lykkelig når hun spiste. Da lurte jeg på om hun ikke har fortrengt eller aldri opplevd kjærlighet. Gleden kan være overfladisk (fysisk betinget) og kan ikke kalles lykke (som tilhører en høyere sfære).
