Barnevernet og faren til sønnen min er begge enige om at å ikke vise følelser er en styrke og noe man ikke må gjøre overfor barn. Faren har et problem som er at sønnen vår ikke vil se han. Hadde han vist hva han følte, om han i det hele tatt har slike følelser, hadde han ikke hatt dette problemet i det hele tatt. Han sier til sønnen at det er greit at han ikke vil se han i stedet for å uttrykke at det sårer han, og uten å uttrykke at han er lei seg for det han har gjort som sønnen hans er skuffet over. Snakk om bakvendtlandtilværelse!
