Dette er en fortelling om hvordan Ahriman tar makt over verden
ved å omskape menneskeheten til materialister.
Jeg er bare e'n blandt alle
som er skutt av en kule, innpodet med en kode;
en holdning som søker gjengjeldelse;
godt for det gode, ondt for det onde,
og regner verdien av mennesket
ufra graden av nytte og hvor meget de grådige kan få i utbytte.
Målet for kulen er hjertet, og hensikten er å lamme det
så metallet, og ikke blodet, får innflytelse og makt over mennesket,
og det blir robotaktig.
En robot som ikke kan si tja eller ja, som hverken føler eller behøver.
Som viljeløs kan vaske do, lage sko, og ikke nekter å drepe.
Den får innprentet kunnskapen den vil trenge og kan straks begynne å arbeide.
Ingen arbeidskraft vil mangle. De rike kan samle.
De er utgiftsbesparende. De trenger hverken seng, mat eller pleie.
De knekker bare sammen en dag og resirkuleres. Deres jeg er ikke lenger i deres eie.
Når hjertet har blitt angrepet og forherdet, og innflytelsen er spredt
vil det poppe ut innskytelser av kuler til uskyldige, ukontrollert.
Og når det ikke er flere kjøtthjerter igjen å invadere
vil alle robotene ødelegge hverandre,
fordi de er konstruert til å gå løs på ting og å forandre.
Deretter vil Gud la jorden gå under.
Men før det skjer vil noen be om hjelp. Englene vil høre bønner med disse ord:
-Gud kan du fjerne kulen i mitt bryst/ min mage? Og menneskene vil bli overrasket av svaret
englene kommer farende med. Gud sier kulen er der for å forhindre en forherdelse enda verre;
stoltheten hvori mennesket identifiserer seg med sin perfeksjon, udødelighet og tar ære
for gode hensikter, ideer og handlinger, og glemmer kilden til det hele.
Oppblåste hjerter kan sveve et stykke til himmelen,
men det vil ikke komme gjennom nåløyet til himmelriket.
Men den sjel som kan passe på å ikke la sin sjel bli opptatt av metallets beskjed,
tro på og dermed smelte inn i det,
vil være fri til tross for sine plager idet det prøver å fri seg fra fra metallet.
Sjelen er fri når det river seg løs fra det. River opp sener og muskelfibre som knytter seg til det, nedrige tanker og følelser, ofrer sitt kjød og bevarer sitt hjerte.
Og viljen til å bevare det autentiske kan smitte og redde menneskene.
ved å omskape menneskeheten til materialister.
Jeg er bare e'n blandt alle
som er skutt av en kule, innpodet med en kode;
en holdning som søker gjengjeldelse;
godt for det gode, ondt for det onde,
og regner verdien av mennesket
ufra graden av nytte og hvor meget de grådige kan få i utbytte.
Målet for kulen er hjertet, og hensikten er å lamme det
så metallet, og ikke blodet, får innflytelse og makt over mennesket,
og det blir robotaktig.
En robot som ikke kan si tja eller ja, som hverken føler eller behøver.
Som viljeløs kan vaske do, lage sko, og ikke nekter å drepe.
Den får innprentet kunnskapen den vil trenge og kan straks begynne å arbeide.
Ingen arbeidskraft vil mangle. De rike kan samle.
De er utgiftsbesparende. De trenger hverken seng, mat eller pleie.
De knekker bare sammen en dag og resirkuleres. Deres jeg er ikke lenger i deres eie.
Når hjertet har blitt angrepet og forherdet, og innflytelsen er spredt
vil det poppe ut innskytelser av kuler til uskyldige, ukontrollert.
Og når det ikke er flere kjøtthjerter igjen å invadere
vil alle robotene ødelegge hverandre,
fordi de er konstruert til å gå løs på ting og å forandre.
Deretter vil Gud la jorden gå under.
-Gud kan du fjerne kulen i mitt bryst/ min mage? Og menneskene vil bli overrasket av svaret
englene kommer farende med. Gud sier kulen er der for å forhindre en forherdelse enda verre;
stoltheten hvori mennesket identifiserer seg med sin perfeksjon, udødelighet og tar ære
for gode hensikter, ideer og handlinger, og glemmer kilden til det hele.
Oppblåste hjerter kan sveve et stykke til himmelen,
men det vil ikke komme gjennom nåløyet til himmelriket.
Men den sjel som kan passe på å ikke la sin sjel bli opptatt av metallets beskjed,
tro på og dermed smelte inn i det,
vil være fri til tross for sine plager idet det prøver å fri seg fra fra metallet.
Sjelen er fri når det river seg løs fra det. River opp sener og muskelfibre som knytter seg til det, nedrige tanker og følelser, ofrer sitt kjød og bevarer sitt hjerte.
Og viljen til å bevare det autentiske kan smitte og redde menneskene.
