Fri vilje

Har vi fri vilje? Jeg tror vi for det meste har en bundet vilje, men vi kan forsøke å gjøre den fri fra automatikk, instinkter, vårt lavere selv og ytre press. Når jeg sitter med en haug med valgmuligheter får jeg litt hetta. Det oppstår angst av all denne frihet til selv å velge. Jeg kjenner jo ikke konsekvensene. Jeg finner derfor frihet i å la Gud velge for meg fordi Gud vet best og ønsker at jeg blir fri. Men det er ikke alltid min vilje er så fri at jeg vil velge å finne ut hva Gud ville valgt. Når jeg føler kjærlighet er viljen fri og det er lettere å velge riktig. Å velge fritt er noe annet enn fri vilje.

Det lavere selv kan ikke bli borte.

Jeg ble klar over idag
at mine reaksjoner er instinktive når jeg hører skremmende lyder. Dyret i
meg reagerer øyeblikkelig, og før jeg kan kontrollere det, med frykt.
Jeg har hatt et håp om å ikke bli redd mer ,men det er faktisk en
umulighet og det er greit, for frykten oppstår idet min egen eller
andres liv står i fare. Selv må jeg tolke situasjonen for å finne ut
hvordan jeg best skal håndtere situasjonen og handle deretter. Jeg har
alltid et valg når det gjelder handlingen min, men aldri et valg når det
gjelder hvilken reaksjon eller følelse jeg får.

Frykt ligger under enhvert sinneutbrudd. Å bli sint er noe man velger etter å ha
analysert situasjonen.

Jeg iakttar begjær som oppstår; kan bli utrolig overrasket over at tanken om kunne å ta ting som står ubevoktet dukker opp. Sjalusi er også noe merkverdig jeg ser liksom under meg. Disse ting kan vi ikke fjerne eller få slutt på. Vi kan bare forholde oss hevet over de og ikke la oss forføre. Jeg bruker ordet forføre ser jeg og da tenker jeg at kristne tenker jo at disse ting er satan. Det er liksom som satans hender disse lavere egenskaper, som strekker seg opp til hodet vårt og prøver å lure oss til å synde. Friste oss til et sinneutbrudd, et sjalusidrama, tyveri osv.