Klokker og Jesus.

Igår, skjærtorsdag jobbet jeg som klokker i Nordstrand kirke. Det fine med å være klokker fremfor kirketjener er at man kan sitte foran ved alteret under gudstjenesten. Da mange samlet seg for nattverd så jeg Jesus oppved veggen, først bare som lys, så mer markert. Jeg så først ansiktets mildhet, så så jeg det strømmet masse ned fra hans hjerte. Jeg forsto det var blod og jeg tittet opp på ansiktet han og så han led, og det var for oss han gjorde det i medlidenhet. Men så kom det et nytt uttrykk i ansiktet hans samtidig som blodet fortsatte å strømme, han gav velsignelse. Dette syntes jeg var forunderlig, at han samtidig som han led for oss velsignet oss. Kanskje jeg forstår det senere. Det kan ha noe med at blod er symbol på liv å gjøre. Vet ikke helt.