Fotografier av Tim Walker

Angelina Jolie fortografert av david La Chapelle i 2001

Er selvutvikling å endre personlighet?

I selvutviklingsarbeid kommer man borti spørsmålet om det å endre sin personlighet er mulig. Vismenn har ytret at det er det, men at det er vanskelig. Jeg mener trekkene vi har fått ikke kan fjernes, erstattes eller forandres. Vårt temperament vil heller ikke bli noe annet. Likevel skjer en endring, i form av en utvidelse.

Ved å integrere det høye i oss gjennomstråles vi. Alle strålene som gjennomtrenger oss gjør oss større som menneske, mer rommelige. Om strålene kommer helt ut , gjennomtrenger oss fullstendig, blir vi rommelige for den ytre verden, ikke bare rommelig for den indre himmelskhet, som når strålene ikke blir delt med verden. Når man ser det samme lys i den ytre verden kan man la sine stråler skinne det i møte.

Man kan ikke forandre eller fjerne sine personlige trekk. Man kan bare velge å ikke benytte seg av visse trekk og å minimere eller maksimere de. Vi kan ikke bli en annen, men vi kan slutte å identifisere oss med kroppens instinkter, følelser og tanker ved å løsrive oss fra dem. Å løsrive seg er ikke ensbetydende med å skyve fra seg men derimot å være fri i forhold til. Vi kan bare heve oss over det som er i oss. Vi hever ikke vår bevissthet ved å skyve noe ned men ved å romme i aksept.
 .
Kritikk kan fjerne en handling, men den kan ikke fjerne et medfødt karaktertrekk eller temperament. Å forsøke å endre sin personlighet er bortkastet. Man skulle heller forsøke  å akseptere seg selv slik man er. Med denne rommelige aksepterende kjærlighet kan man oppføre seg som en høyere versjon av seg selv. Dette siste er umulig så lenge man blir kritisert av seg selv og andre. M.a.o. skal vi ikke bli voksne ved å undertrykke barnet i oss, men ved å akseptere det som en mor og veiledes av vår far i himmelen.

Du gjør galt når du forsøker å oppdra en som har nedverdiget noen/gjort noe galt. Da opparbeider (forsørger) du bare den andres galskap.

Man kan ikke bli en annen, slik vi kanskje ønsket oss som fjortiser. Vi kan bare bli en større versjon av den vi er. Et større menneske har større frihet til å velge hvordan å være. Et større menneske har blitt kjent med flere deler av seg selv og kan derfor velge fra et større mangfold.

Omsorgssvikt er

Killén (2004) peker på noen fellestrekk i forhold til ulike typer omsorgssvikt:

- Mangel på erkjennelse av og respekt for barnets behov
- Avvisning og/eller likegyldighet av/ovenfor barnet
- Manglende evne til å engasjere seg positivt i barnet og til å prioritere barnets behov fremfor egne
- Et sterkt og unormalt engasjement i barnet hvor barnet tillegges egenskaper det ikke har, og behandles deretter, noe som i sin tur kan føre til avvisning eller invadering av omsorgsgiverne
- Foreldrenes personlighet og samliv/livsstil som fører til at barnet lever med vedvarende bekymring for det uforutsigbare, for eksempel å bli forlatt eller å bli sendt bort.

Ordet oppdragelse er forkastelig.

I England sier de "raise kids". Det er like teit som "oppdra barn". Barn trenger ikke å dras opp som om de er avhengig av snorer som en marionettefigur for å stå oppreist, eller oppreisning ved vår hjelp. Barn trenger bare støtte og oppmuntring for å stå på egne bein.

Vi vil jo at de skal stå på egne bein. Likevel er det en god del som ikke lærer det. Kanskje nettop fordi noen tar ordet oppdragelse bokstavelig uten å være klar over det. Vi skulle hatt et annet ord som beskriver det bedre, som f.eks. barnestøtte, barneveiledning, barnecoaching, barneomsorg, barneoppmuntring eller det gammeldagse ordet barnepleie. Ingen av forslagene er fullgode synes jeg.

Det er umulig å oversette det nøytrale engelske ordet parenting til norsk. Det nærmeste man kan kommer er et ord som ikke brukes, nemlig foreldrevirksomhet. Jeg liker det ordet. Det antyder at det å være foreldre faktisk er et seriøst arbeid (med tanke på at omsorg for barn i hjem, skole og barnehage.ikke blir anerkjent på lik linje med menns arbeid utenfor hjemmet. Jeg synes det engelske ordet parenthood er kuult. Vi har ingen god erstatning for det. For på norsk heter det foreldreskap. Men hood betyr ikke skap. Hood betyr en beskyttende kappe, og det er jo faktisk passende for hva foreldre er for barn i sunne familier.

Min kamp har bestått av slakke/tynnslite og å rive av meg strengene som forsøker å styre meg. Jeg tror alle føler disse strengene i større eller mindre grad. Man kan ikke oppdras o'g bli et fritt individ.