Jeg ba Gud om å få utvikle medfølelse. Dagen etter var jeg sunket ned i mørket. Interessen for menn, sex, kropp og utseende var borte. Forfengeligheten, begjæret og stoltheten var borte. Alt var tomt og mørkt;menneskene var tomme og mørke.Da jeg spurte Jesus etter to dager hva poenget med dette var( jeg hadde glemt hva jeg hadde bedt om og så ikke sammenhengen da), sa Han: "Slik lever mennesker, i tomhet og mørke uten Min ånd. De lever ikke for å spre kjærlighet men for å få det. De lever tilgjorte, og på den måten ber de bare om betinget kjærlighet, egentlig."
Jeg skjønte at dette var den forvrengte verden. Dette var den store illusjonen. Dette var det som virker uskyldig, men som er galskap å leve etter.Jeg så meg selv i denne verden.Fordi slik hadde jeg levd selv, i et mørke jeg hadde trodd var lys! Lyset for meg var andres oppmerksomhet, det var deres og mitt eget begjær, det var forfengeligheten,det var betinget kjærlighet for den tilgjorte meg som prøvde å oppnå kjærlighet ved å være slik jeg trodde menn ville like meg!!!! Dette var noe jeg hadde vært ubevisst om, tenk det! Nå så jeg hvor tomt det var. Og følte det. Jeg følte meg dum og umoden, selfølgelig, men uendelig takknemlig for det jeg fikk se i mørket.
Jeg fikk føle medfølelse.Jeg følte medfølelse for en som representerte det jeg avskydde; fedme. Jeg tok inn over meg hennes smerte og tomhet.Hun hadde ikke kjærlighet.Fremfor å være redd for hennes takling av mangelen,klarte jeg i min egen usselhet å føle med henne. Jeg var ikke høy på pæra som jeg vanligvis var.Hva vil vel Gud mer enn å gi disse mennesker troen på kjærligheten tilbake?Det er umulig å elske slike mennesker som ser på seg selv som usle og uelskverdige om man føler seg bedre enn dem. Takk Gud for fornedrelse!
Jeg ble værende i mørket fordi jeg var uten den gamle kjærligheten til og fra menn. Jeg avskydde de falske, overfladiske og begjærbaserte forhold. Jeg var tom, uendelig tom. Jeg klarte ikke istedet bare vise kjærlighet fordi jeg avskydde dette overfladiske.Så sier exen min i glede at han har truffet ei jeg ikke vil nevne ved navn. De hadde smilt til hverandre. Han likte ho! Ikke rart, han hadde jo likt den jeg var og, den ekle personen som ble slik han ville like meg. Hun var et veldig bra bilde på det jeg avskydde;kjærlighetsløshet, forfengelighet, falskhet, begjær, overfladiskhet og opptatt av sex. Jeg ble klar over at de fleste mennesker driver en parringslek for å få interesse fra det andre kjønnet. Det er ganske utrolig. Presis som dyr. Det er galskap når det skjer utenfor et forhold.Men det er så mye som dreier seg om å være attraktiv. Status, for f...! Livet dreier seg om å være attraktiv i andres øyne! Galskap.Hun var det i meg jeg ville til livs; hva Gud ville til livs.Jeg grein det avskyelige ut.For å komme opp innså jeg at jeg måtte tilgi menneskene på denne kloden, inkudert meg selv, for å være så på ville veger.Jeg favnet kloden og var oppe.
Så igår kveld hvor jeg først følte en enorm åndelig sult, deretter en stor ensomhet(ikke likt meg å føle slikt) skrek jeg i smerte,igjen og igjen ,en smerte uten ende. En tomhet uten ende.Det var kjærlighetsløsheten. Jeg var ingenting i meg selv.Jeg er ingenting, Gud er alt. For Gud er kilden til alt. Jeg er det tomme skallet som jeg så andre som er.Et skall i mørket. Jeg var så redd da jeg skulle legge meg at jeg måtte ha med meg bibelen og en annen hellig bok i senga. Så redd har jeg ikke vært siden jeg var i åndens sorte natt for mange år siden.Jeg var også irritert over at jeg trengte et forhold til en mann for å være lykkelig, i.o.m. at jeg ikke har håp om å finne noen god match,og ikke tror jeg finner noen som er våken nok til å ville elske fremfor å begjære. Jeg følte meg dessuten som ingenting. Ikke rart, jeg var ikke der jeg ønsket en mann å være selv ennå.
Istedenfor å gråte av mangel på kjærlighet er det selfølgelig bedre å se etter om noen trenger kjærlighet. Å glemme seg selv betyr ikke bare å være frigjort i betydningen uten hemninger, men også å ikke tenke på seg selv,men heller være opptatt av andres behov. Jeg var dratt ut av selvopptatthetens myr. Gud er god. Jeg vil feire Gud!!!!!! For nå legger jeg ikke min stolthet i min intelligens og vittighet, mitt utseende og sjarm(Ja jeg vet jeg er innbildsk). Jeg legger det ikke ved min personlighet heller. Jeg legger det i evnen til å gi kjærlighet, å være Guds tjener. Og kall meg gjerne dum som har erkjent disse ting så vanvittig sent i livet, og foraktelig som har vært som jeg har vært. Jeg forstår det inderlig godt. Men jeg er over det, identifiserer meg ikke med det mer, så det gjør meg ingenting lenger.
Jeg skjønte at dette var den forvrengte verden. Dette var den store illusjonen. Dette var det som virker uskyldig, men som er galskap å leve etter.Jeg så meg selv i denne verden.Fordi slik hadde jeg levd selv, i et mørke jeg hadde trodd var lys! Lyset for meg var andres oppmerksomhet, det var deres og mitt eget begjær, det var forfengeligheten,det var betinget kjærlighet for den tilgjorte meg som prøvde å oppnå kjærlighet ved å være slik jeg trodde menn ville like meg!!!! Dette var noe jeg hadde vært ubevisst om, tenk det! Nå så jeg hvor tomt det var. Og følte det. Jeg følte meg dum og umoden, selfølgelig, men uendelig takknemlig for det jeg fikk se i mørket.
Jeg fikk føle medfølelse.Jeg følte medfølelse for en som representerte det jeg avskydde; fedme. Jeg tok inn over meg hennes smerte og tomhet.Hun hadde ikke kjærlighet.Fremfor å være redd for hennes takling av mangelen,klarte jeg i min egen usselhet å føle med henne. Jeg var ikke høy på pæra som jeg vanligvis var.Hva vil vel Gud mer enn å gi disse mennesker troen på kjærligheten tilbake?Det er umulig å elske slike mennesker som ser på seg selv som usle og uelskverdige om man føler seg bedre enn dem. Takk Gud for fornedrelse!
Jeg ble værende i mørket fordi jeg var uten den gamle kjærligheten til og fra menn. Jeg avskydde de falske, overfladiske og begjærbaserte forhold. Jeg var tom, uendelig tom. Jeg klarte ikke istedet bare vise kjærlighet fordi jeg avskydde dette overfladiske.Så sier exen min i glede at han har truffet ei jeg ikke vil nevne ved navn. De hadde smilt til hverandre. Han likte ho! Ikke rart, han hadde jo likt den jeg var og, den ekle personen som ble slik han ville like meg. Hun var et veldig bra bilde på det jeg avskydde;kjærlighetsløshet, forfengelighet, falskhet, begjær, overfladiskhet og opptatt av sex. Jeg ble klar over at de fleste mennesker driver en parringslek for å få interesse fra det andre kjønnet. Det er ganske utrolig. Presis som dyr. Det er galskap når det skjer utenfor et forhold.Men det er så mye som dreier seg om å være attraktiv. Status, for f...! Livet dreier seg om å være attraktiv i andres øyne! Galskap.Hun var det i meg jeg ville til livs; hva Gud ville til livs.Jeg grein det avskyelige ut.For å komme opp innså jeg at jeg måtte tilgi menneskene på denne kloden, inkudert meg selv, for å være så på ville veger.Jeg favnet kloden og var oppe.
Så igår kveld hvor jeg først følte en enorm åndelig sult, deretter en stor ensomhet(ikke likt meg å føle slikt) skrek jeg i smerte,igjen og igjen ,en smerte uten ende. En tomhet uten ende.Det var kjærlighetsløsheten. Jeg var ingenting i meg selv.Jeg er ingenting, Gud er alt. For Gud er kilden til alt. Jeg er det tomme skallet som jeg så andre som er.Et skall i mørket. Jeg var så redd da jeg skulle legge meg at jeg måtte ha med meg bibelen og en annen hellig bok i senga. Så redd har jeg ikke vært siden jeg var i åndens sorte natt for mange år siden.Jeg var også irritert over at jeg trengte et forhold til en mann for å være lykkelig, i.o.m. at jeg ikke har håp om å finne noen god match,og ikke tror jeg finner noen som er våken nok til å ville elske fremfor å begjære. Jeg følte meg dessuten som ingenting. Ikke rart, jeg var ikke der jeg ønsket en mann å være selv ennå.
