Maria: kjærlig omsorg, Jesus: kjærlig visdom og Det indre barnet: den Gud elsker.
Den Gud elsker er mennesket som har valgt å bli Guds barn som mottar all den kjærlighet og visdom hun trenger for å bli mer som Jesus og Maria. Det som skiller en ekte religiøs fra en som er skinnhellig er at den ekte har blitt som et barn ved å ha kastet fra seg sitt gamle jeg: Omvendt seg fra synd og troen på at hun selv vet best og kan klare seg kun ved menneskelig hjelp, samt behovet for å bli akseptert, trodd, forstått og betraktet som normal av andre.
Ved å ønske å tjene Gud, kjærlig som Jesus og Maria, vil barnet motta og tilegne seg de guddommelige egenskapene så de kan komme til uttrykk på en unik og best mulig måte, samt av Gud motta hjelp for å overkomme sitt lavere selv (bli helgenaktig).
Noen såkalt spirituelle (new-agere) oppfattes av meg som om de med stolthet tror de er bedre (mer spirituelle) enn religiøse mennesker fordi de innbiller seg at religiøse mennesker er skinnhellige og ikke tenker selv. (Selv om noen religiøse er slik betyr det ikke at det er kjennetegnet på en som er religiøs. Jeg synes det er mer presis å si at noen religiøse er mindre engasjerte i den spirituelle verden enn andre.) Gud ber oss derimot om å finne sannheten selv (vha den hellige ånd, selvsagt.) Å bære en fasade og ikke tenke selv er derimot kjennetegnet på en smålig person. Jeg tror også at de som oppfatter andre som skinnhellige gjør dette fordi de selv er det i en eller annen grad og at det new-agere mangler for å virkelig bli spirituelle er den moral religiøse er opptatt av, samt den totale omvendelsen til Gud som må til for å overkomme stoltheten som hindrer enhver dyd (inkludert den visdom og løsrevne holdning som må til for å "tenke Selv". (Man blir ikke klok av å tenke selv, men ved å kunne reflektere tanker fra høyere bevissthet.)
