Å velge kjærligheten fremfor begjæret

Hva gir livet mening? Om du gjør det som gir livet mening er du der du vil være. Kjærlighet gir livet mening og den er noe man gir andre. De gangene tiden står stille er de gangene vi er nære fordi vi har glemt oss selv og er åpne for kjærligheten som får strømme til andre. Hvordan bli trygge nok til det? Når vi er fri fra vårt lavere selv er vi uklanderlige og det er intet å beskytte siden vi ikke identifiserer oss med kropp, tanker og følelser og hanlingene våre mer. Dermed er vi trygge. Det lavere selv er ikke noe vi kan bli kvitt men heve oss over. Vi må slutte å begjære for egen del og gå over i kjærlighet, som er givende. Hvordan gjøre et slikt skift? Jo ved å innse hvor lite tilfredstillende og hvor meningsløst det er å være selvisk. At stresset vårt er frykten for å ikke være elskverdig nok. Men når er man elskverdig? Jo, når man elsker uselvisk! Grunnen til selviskheten er å ville få kjærlighet på en feilet måte. Å søke kjærlighet for å bekrefte vår personlighet er å være fanget. Å se at å gi kjærlighet er å få, er cluet. Vi er ikke personligheten og det å tilfredstille noe vi ikke er er bortkastet. Om vi gjør det hele livet har vi forspilt vår sjanse på jorden til å utvikle oss til å bli tjenere av det guddommelige. Om vi er selviske og fanget ved identifikasjonen med det lavere selvet er vi åpen for kritikk fordi vi er kritikkverdige. Straks vi avidentifiserer oss trenger vi ikke noe maskeforsvar mer. Når vi hever oss er vi uklanderlige. For om vi kun bryr oss om å gi kjærlighet til andre for å gi de noe verdifullt er vi på den sikre sida; himmelen.