Jeg er så overlegen , i det mentale felt jeg befinner meg,
at det er få jeg ser opp til og beundrer. Synd for meg
fordi det å se opp til noen i ydmykhet er det beste jeg vet.
Da er jeg ikke full av seg selv og jeg er uten kontroll,
full av en annen/ noe annet, åpen for inntrykk,
og risikerer å bli sterkt beveget uten sinnets kontrollfilter.
Ydmykhet er grunnlaget for alle de andre dydene. Noe som betyr at de alle da er tilgjengelige i den åpenhet som skapes av den.
Beundringsverdig er den som kan beundre alle. Eller hva? Finnes en noe sted så si ifra.
Om en person har mindre vett i pannen og/eller mindre kjærlighetsevne enn meg skranter det på beundring hos meg.
Men det er ikke noe klokt i den holdningen, den er bare forståelig. (Jeg elsker visdom og er ikke opptatt av meget annet. Uten interessante spørsmål som stimulerer meg intellektuelt eller intuitivt setter utålmodigheten inn.) Men det rettferdiggjør det ikke.
at det er få jeg ser opp til og beundrer. Synd for meg
fordi det å se opp til noen i ydmykhet er det beste jeg vet.
Da er jeg ikke full av seg selv og jeg er uten kontroll,
full av en annen/ noe annet, åpen for inntrykk,
og risikerer å bli sterkt beveget uten sinnets kontrollfilter.
Ydmykhet er grunnlaget for alle de andre dydene. Noe som betyr at de alle da er tilgjengelige i den åpenhet som skapes av den.
Beundringsverdig er den som kan beundre alle. Eller hva? Finnes en noe sted så si ifra.
Om en person har mindre vett i pannen og/eller mindre kjærlighetsevne enn meg skranter det på beundring hos meg.
Men det er ikke noe klokt i den holdningen, den er bare forståelig. (Jeg elsker visdom og er ikke opptatt av meget annet. Uten interessante spørsmål som stimulerer meg intellektuelt eller intuitivt setter utålmodigheten inn.) Men det rettferdiggjør det ikke.
