Hvordan jeg fikk kontakt med det guddommelige

Om du går rundt og tror du er større og viktigere enn Gud og uavhengig av Gud får du selvfølgelig ikke kontakt med Gud og du overdriver din egen betydning. Nettopp fordi du ikke innser hvor verdifull du faktisk er innbiller du deg at du er større enn du er ved å blåse deg opp. Om du vil motta noe fra Gud må du betrakte deg selv som avhengig og liten i forhold til Gud. Du er ingenting. Gud er alt. Når du har blitt ingenting er du ett med Gud som er alt. Jeg fikk et personlig forhold til Gud da jeg ble overbevist om Guds eksistens. Om at den kjærlige Gud Jesus snakket om som så gjerne ville ha tilbake den sauen som var blitt borte fra han, og som visste hvor mange hårstrå det var på alle menneskers hode var reell og brydde seg her og nå. Når jeg ble overbevist fikk jeg svært nær kontakt. Jeg følte at vi var forelsket i hverandre omtrent. Mye sterkere enn forelskelse mellom mennesker. Og jeg så Gud som en åndelig sol som skinte på meg hele tiden og jeg så jeg strålte ut strålene fra denne åndelige sola. Men før jeg fikk et personlig forhold til Gud fikk jeg kontakt med det guddommelige pga menneskelig kjærlighet, da jeg endelig fikk erfare den. Da tenkte jeg at kjærlighet er kjærlighet i forskjellige grader, så når jeg nå har kontakt med kjærligheten kan jeg strekke meg videre til den guddommelige kjærligheten.. Så det gjorde jeg. Den guddommelige kjærligheten kan gjøre sååå mye mer enn den personlige kan.