Vi har ansvar for hverandre.

I bibelen står det at man skal tilgi, og det tusen ganger om nødvendig. Aldri skal vi unnlate å gjøre det. Aldri skal vi dømme istedet. Det står ingenting om å tilgi seg selv. Hva kan det komme av? Er det fordi det er lett å gjøre om andre tilgir en først, og derfor unødvendig å nevne?

Og selvdestruksjon, det står det heller ikke noe om (som jeg har fanget opp). Og det er kanskje heller ikke nødvendig, siden vi oppfordres til å bære hverandres byrder og aldri si nei om noen ber om noe (og på disse måter bekrefter andres verdi)?