Det påståes i enneagrammet at sinne og frykt er synd. Hvordan kan det stemme med hva Gud mener? Sinne er en følelse som sier ifra når vi er truet. Det samme med frykt. De beskytter oss. Skulle liksom det å sørge være synd også?
Å slå er noe annet enn å være sint. Å slå er ikke lov ifølge de ti bud, så hvorfor har sinne og frykt blitt plassert i enneagrammet som synd? Skulle det egentlig bare vært syv typer eller er det noen formildende omstendigheter knyttet til sinne og frykt som synd, eller hva? Jeg synes ikke sjalusi er syndig heller,jeg. Å handle på en dårlig måte pga følelsen,ja, men ikke følelsen i seg selv. En følelse bare forteller noe og gir kraft til å handle.
Jeg fikk en konflikt i forhold til sinne pga denne lære. Det er jo de religiøses ideal å være fryktløse og milde også, ikke redd og sint, og når det i tillegg er syndig ifølge enneagrammet er det ikke lett å være menneske.
hvordan kan et menneske være fri uten muligheten til å skape seg et rom ved å sette en grense etter signal fra sinnet?
Vi kan tenke at ordet er feilvalgt, men jeg synes likevel ikke frykt og sinne hører sammen med sjalusi, stolthet,grådighet, gjerrighet,dovenskap og de to siste som jeg ikke husker i farten. Frykt og sinne passer bedre sammen med glede og sorg.
Synd for meg er å skade noen. Det passer også inn i tolkningen av synd som bom, for hvem vil vel såre andre? Det er ihvertfall hva jeg er mest redd for å gjøre. Å såre andre uten å være klar over det er ikke synd om man faktisk ikke "gir faen" i andre, men den som tar igjen for å ha blitt såret synder, fordi denne vil såre, for å ta igjen og lære den andre en lekse. Denne må lære seg at man blir såret ved uhell. Hvis det ikke er tilfelle har hun kommet borti en av de få farlige mennesker som finnes. Eller hun må være mye tydeligere på hvor grensen går. For det er i sannhet en del mennesker som er grenseløse.
Å såre mennesket eller såre dets stolthet er forskjellige ting og målet helliger ikke middelet om grunnen er ond.
