Den fremmede er kåt.

Jeg var ute og spaserte da jeg ser en fyr som ligner en jeg kjenner komme gående mot meg. Jeg stopper han og sier:

"Hei! Husker du meg? Vi gjorde yoga sammen!"
-Eh, nei, jeg tror ikke det.
"Å, er det ikke deg, nei. Du ligner så veldig".
-Så du trener yoga?
"Nei, ikke nå mer. jeg ble lei, så nå trener jeg styrke. Men har nettop begynt så er ikke så sterk ennå".
-Så du er skikkelig sterk du da?
" Nei, som sagt har jeg nettop begynt."
-Men da kan du bli med å trene sammen med meg da?
"Hvor trener du da? (Han så lite trent ut med sine tynne bein og store mage).
-På Sognsvann.
" Javel, men det er veldig langt fra der jeg bor så jeg tror ikke det."
-Blir du med på en joggetur en gang da?
" Nei, jeg jogger ikke, jeg går turer jeg."
- Å ja. Men bli med inn på en kaffe da?
" Nei, jeg trodde du var en annen. Ha det!"

Den korte samtalen.

Chat.
Han: Hei, jeg vil ta en øl med deg.
Jeg : Øl? Jeg drikker ikke øl.
Han: Ha ha, jeg husker du bruker pessar.
Jeg: Hæ? Pessar? Jeg? Om jeg hadde gjort det hvordan skulle du ha fått greie på det?
Han: Vi hadde sex en gang. Husker du ikke det?
Jeg: Æsj! Jeg har ikke hatt sex med deg jeg! Jeg ville ikke kysse deg engang, husker du ikke det?
Han: Du er rar.

Jeg tester johannesurt.

Hm, jeg trodde johannesurt var en veldig mild urt jeg kanskje ikke kom til å merke at jeg tok engang. Der tok jeg feil. De første to dagene fikk jeg kjempevondt i magen. Skikkelig krampe helt nederst over skambenet. Dumme meg begynte på full dose som er beregnet for de med depresjon, dvs 300g 3 ganger dgl. og oppdaget for sent at jeg skulle ha trappet opp fra 1 tablett dgl. Ja ja, idag tok jeg ikke noe før midt på dagen og opplevde noe rart før jeg tok den; Jeg ble skikkelig deprimert! Jeg grein og var sint uten grunn.

Jeg tenkte jeg kunne ta en tablett for å avrunde eksperimentet og forhåpentligvis bli i bedre humør, men sovna. Å bli trett er en av flere vanlige side-effekter. Etter 20 minutter eller så sto jeg opp etter å ha drømt livlig, noe som også er vanlig å gjøre. Jeg hadde ikke lenger behov for å gråte, men var ikke oppstemt heller akkurat. Jeg begynte å kutte opp salat og hadde igjen fått intens smerte nederst i magen. Samme sted som jeg hadde rier da jeg var gravid. Nå har jeg spist og merker jeg har fått en ny bivirkning, nemlig sviende hud. Under haka,  på halsen og armene svir det og i hodebunnen klør det. Og nå vil jeg nevne de andre bivirkningene jeg merket de første dagene. 1: Svimmelhet, ikke ille men dog, ikke morsomt på trening. 2: En smule sløv og rolig. 3: Kvalme. Ikke mye, men litt og mindre appetitt og mindre lyst på søtt. 4: Tørr munn. 5: Det er vanlig å få mage-trøbbel, enten forstoppelse eller diare. Jeg fikk vondt og løsere avføring.

Det mest interessante ved denne undersøkelsen synes jeg var at man liksom ikke skal bli avhengig av dette, men at jeg straks fikk en sterk tilknytning til stoffet. Jeg føler meg avhengig uten åpenbar grunn. Det er som om kroppen min klenger seg til de pillene, selv om de gir meg vondt i magen. Men roligere blir jeg. Den avstresser og det er jo fint, men det er så lite at det er ikke verdt alt det negative. Jeg har aldri funnet noen advarsel mot å ta det om man ikke er deprimert. Jeg antar, for å være litt åpen-sinnet i forhold til urten, at grunnen til at jeg grein var dens noe avstressende virkning, men mest pga at den helbreder depresjon ved at man må gjennomleve det som ligger til grunn for depresjon.

Jeg har lest noens erfaringer med urten og ser at mange ikke trenger så store doser som 900 mg. Noen tar en tablett på 300 mg før leggetid for å sovne. En tok bare en halv tablett. Jeg får vondt i magen av 1 tablett.

Nå har det gått over en time siden jeg tok en pille og jeg merker et stort løft i humøret. Jeg har ikke hatt så høyt stemningsleie på veldig lang tid. ( Advarsel: Man kan bli manisk av denne urten.) Nå vil jeg fortsette å ta 1 daglig før sengetid eller midt på dagen når jeg er hjemme og kan tåle å ha vondt i magen en times tid. I går varte smerten en time, nemlig. I dag derimot varte den bare 30 minutter. 

Dagen etter. I dag har jeg ikke tatt en kapsel. Vil vente til sengetid. Men jeg var svimmel på treninga og jeg var i en merkelig forfatning i sinnet mitt i dag. Jeg følte meg en smule sinnssyk. Det var indre forstyrrelser som preget meg, men før på dagen var jeg i litt bedre humør enn normalt og også på kvelden. Jeg er så sensitiv. Man kan utløse psykose ved å bruke disse pillene, bare så dere vet det kan være alvorlig. 

Jeg lurer på hvordan johannes-urt virker. Jeg fikk litt svar på det her: It is not clear how St. John's wort works to treat depression. Most likely, hypericin helps to elevate the biochemicals in the brain that affect mood, namely dopamine and serotonin, and to reduce andrenal activity, which is increased in depression. St. John's wort has side effects, too. The most common are light-sensitivity, dry mouth, stomach irritations, dizziness and tiredness. (Det jeg merker altså). 

Jeg ventet til sengetid med å ta en kapsel i går og fikk da ikke vondt i magen, trolig fordi jeg lå og hvilte. Men mens andre blir trette av denne urten ved leggetid merka ikke jeg noe særlig til det. Jeg ble rolig, men ikke tung-trøtt. Jeg sov ikke noe dypt og var våken lenge før jeg sovna, men det siste er ikke uvanlig for å være meg. I dag er jeg merkbart roligere. Det står over at urten reduserer adrenalin. Så da er det trolig derfor. Jeg var ute etter nettop denne virkningen. Johannes-urt skal berolige nervene. At jeg også får bedre humør er bedre enn jeg forventet. Jeg synes dette er spennende. Tipper det vil endres noe siden man normalt venter et par uker før man kan forvente virkning.

Angående de indre forstyrrelsene i sinnet i går så ble de borte etter at jeg oppsøkte grunnen til de i går. Igjen en renselse urten har gjort for å helbrede sinnet mitt, tror jeg. En "mental forstyrrelse" kanskje;) Urten helbreder som Gud. Gjør noe med årsakene. Jeg har forresten ikke fått hud-svie/kløe siden den ene gangen. :)
http://extrahappiness.com/happiness/?p=2432
De fleste eksperter tror urten bidrar til at det humør-stimulerende hormonet serotonin beholdes lenger i hjernen.

I dag, 13 juni, var jeg nedfor og grein mellom settene på treninga. Følte meg helt merkelig, så da jeg kom hjem gikk jeg og la meg for å sove. Det hjalp.

15 juli, oppdatering. Jeg tar 1 pille før jeg skal sove. Da sover jeg godt med livlige drømmer og er sløv de første timene etter at jeg har stått opp. I går var jeg deppa og sløv, men i dag var jeg i godt humør. Sløv og trett om morgenen  men jeg arbeidet godt i dag. Jeg var en smule bekymret for at jeg så sløv ut i andres øyne, jeg var tross alt i mye aktivitet og dermed i mye fokus, men da de besøkende sa farvel sa ei dame at jeg så ut som en engel, så da kan det jo ikke ha vært på noen negativ måte i så fall:) De magesmertene jeg fikk de to første dagene er borte. Hudkløen har ikke kommet tilbake. Men jeg har hele tiden hatt litt smerte ved urinrøråpningen. Dette fant jeg en annen kommentere også på dette St.John's wort-forumet: http://www.sjwinfo.org/forum/forumdisplay.php?f=4&order=desc&page=15
Så altså sløv og trett + litt vondt ved tissing er det som er igjen. Jeg føler meg ikke aggressiv som tidligere, er lettere til sinns og det meste av tiden er jeg en stor smule trett.

Jeg bestilte et annet merke johannes-urt i går ved navn Perika. Nå bruker jeg Now foods som sies å virke likt det kjente merket Kira. Forskjellen på de to, Kira og Perika, er at Perika ikke er så sløvende som Kira og er det merket man lettest får mani og som passer dårligst for de som trenger beroligelse for angst. Noen sier de føler Perika er som å ta koffeintabletter. Snodig at to merker kan virke så forskjellig, ikke sant? De fleste merker reklamerer kun med innholdet av hypericin. Men det er antakeligvis innholdet av det flyktige stoffet hyperforin som gjør at Perika virker i retning av maniskhet. De fleste andre merker har ikke den virkningen fordi de har ikke gjort noe for å ivareta dette stoffet. Jeg skjønner etter å ha lest en del om dette at det er lurt å få en riktig balanse på innholdsstoffene for å få en mest mulig passende virkning. Man vil ikke bli for sløv og heller ikke manisk. De beste merkene har tenkt på å få et innhold av hyperforin som kun finnes i blomstene. De beste er Perika fra Natures way, Solarey, HBC protocols, Kira ( som jeg ikke stoler på pga feil i oppgitte tall og doser og fordi de er sløvende, noe som beviser at de ikke har nok hyperforin i). Andre merker som også kan vær ok er: Now foods og Solarey. De fleste bruker enten Kira (best for de med angst) og Perika fordi de har blitt testet og fått bevis for innhold av de virksomme stoffene. Det er kombinasjonen av stoffene som er årsaken til at urten virker mot depresjon. 

Oppdatering 29.juli 2012
Da jeg sluttet med den fra Now foods fikk jeg reaksjoner. Heftige gråteanfall og sinneutbrudd i to dager. Svimmelheten satt i en stund. I går begynte jeg på det nye merket Perika. Den gav meg litt tretthet, ingen svimmelhet hittil, ingen svie omkring urinrøret, ikke den samme stimulien på tarmen, den samme adrenalin-dempende effekten og muligens den lille stemnings-hevelsen. Det jeg liker først og fremst med urten er at jeg blir roligere, mindre "out there and everywhere". Jeg merker nå at jeg kan bli helt oppslukt av det jeg driver med. Er ikke urolig rastløs!!!!! Da jeg gikk tur i dag merket jeg at jeg var varm i hodet og det var som om krone-chakraet ble fullt av varm energi og jeg kjente at tankevirksomheten/tankekraften var der og at jeg kunne la bevisstheten gå under ved å slutte å tenke og heller være opptatt av å gå. Å gå under var ikke like gøy fordi jeg var mer oppstemt ovenpå. Ikke rart jeg liker å tenke og blir irritert når jeg blir distrahert og kommer ut av tanke-feltet! 

30 juli
Dag 3 og jeg merker manien noen har snakket om. Jeg gikk tur uten at det var det minste anstrengende i motsetning til det det vanligvis er og jeg var et hode foran kroppen inni en følelses-del jeg var uthengt i, engstelig, små-panisk, sint, trist og skuffa i en mix, som om jeg hadde opplevd et sjokk eller noe lignende. Et sjokk som hadde etterlatt meg til meg selv, sviktet av andre. Ja, dette har hendt i virkeligheten. Jeg reflekterte over tilstanden og så at dette kunne være det samme som jeg vanligvis føler bare på en annen måte. Jeg er vanligvis urolig, ser meg selv utenfor, har masse følelser aktive i auraen som tennes/aktiveres på null komma niks av det minste, rastløs, utålmodig og oppfarende når noen krever av meg og presser meg, kritiserer, er negative, lager høye lyder og er uomtenksomme. 

Tidligere i dag, på gåtur nr 1, ble jeg skuffa da jeg merket at følelsene jeg normalt har i auraen over hodet var borte da jeg ønsket å føle noe da jeg hørte på musikk. Følelseslivet var utflatet. Men på tur 2 var de ikke utflatet, de var bare et annet sted i auraen og annerledes. Når jeg på tur 2 trakk meg tilbake fra følelsesdelen fikk jeg problemer med å puste. Det var som om jeg var gråtkvalt. 

Jeg sov midt på dagen, noe jeg har gjort hver dag jeg har tatt urten. Det jeg oppdaget i dag var at urtens beste virkning kanskje er at jeg ikke ser meg selv fra utsiden, men er konsentrert fra innsiden og ut. Men på tur 2 var jeg så manisk og avsondret at det ble for mye av dette gode. Jeg husker fra forrige gang jeg tok urten. Dag 3 hadde jeg negativ emosjonell virkning. Det er mulig en slags tilpasning som skjer, eller en helbredelse. 

Jeg sluttet med pilla fordi jeg ble så lukket, sløv og trett. På den tiden jeg tok pilla hadde jeg anorexia, så at jeg var trett var ikke så rart. Urten inviterte meg til helbredelse jeg ikke var klar for.

Om noen har hatt lignende erfaring blir jeg glad for å høre om det i kommentarfeltet.

Å brytes ned var et gode.

Jeg ble brutt helt ned da kjæresten min erstattet meg med en annen da jeg var 22 år. Jeg gikk da fra å være i et avhengighetsforhold til å stå alene. Men å stå alene var veldig vanskelig og tøft fordi jeg hadde ikke bygget opp egne verdier ennå og hadde ikke funnet egne idealer heller. Når jeg altså var nedbrutt hoppet jeg bevisst opp i stemningsleie når jeg var sammen med andre mennesker. Jeg ville ikke vise hvor langt nede jeg egentlig følte meg. Jeg ville ikke belaste andre. Mellom den grunn jeg var på og det leiet jeg hoppet opp på var det ingen forbindelse. Mellom var det mest tomt rom + noen gode egenskaper som jeg tok i bruk, stort sett i posisjonen som tjenestevillig. Jeg var utenfor meg selv. Jeg holdt meg selv oppe og forsøkte leve opp til mine foreldres verdier og krav. Men deres verdier var stakkarslige og jeg ble like så. De besto bare av tre ting. Å være slank, gjerne veltrent, være pen og ha et arbeid en arbeider arbeidssomt i. Det var tomme verdier, meningsløse retningslinjer og utilfredstillende leveregler for en person som kunne gå så dypt som meg.

Å brytes ned var dermed viktig for å bygge meg opp basert på egne verdier, ikke de jeg fikk fra foreldre, kjæreste, venner og den norske kultur generelt. Jeg måtte bygge meg opp innvendig ved å først legge til grunn egne verdier, som jeg altså først måtte finne (og som jeg fant for det meste gjennom religion; kristendom og buddhisme), og så tilhørende tanker og følelser og handlinger relatert til de oppå der. Når det arbeidet var gjort fant jeg ut at jeg ikke passet sammen med foreldre, venner og ex-kjærester mer, siden det grunnleggende er avgjørende for resten av den vi er, og jeg flyttet for å finne likesinnede.

Tankene som ligger til grunn.

På treningssenteret idag var jeg fortvila og ba til Gud om å hjelpe meg å ta det riktige valget i en presset situasjon jeg er i. Det som da skjer er at alle de tankene som gjør meg i tvil ,om den holdningen jeg har rekker fram til mål, går gjennom meg med tilhørende følelser. Jeg griner mens tankene strømmer på. Når det ikke kommer flere tvilstanker sitter jeg igjen med tankene knyttet til mine grunnleggende verdier. Det er altså ikke de første tankene som farer gjennom hodet som er svaret fra Gud. Det er de man sitter igjen med som er varige.( Da er ikke intuisjon med i beregninga da den er hevet over det nomale tankenivå).

mamma mia satt på sida

Det er mange fine generelle regler om barneoppdragelse å finne, og de er få som er uenige i de ofte selvsagte råd og normer, men når man i den praktiske hverdag selv kommer sliten hjem etter jobb og barnet er sliten av en lang dag i barnehage er det ikke lett å være positiv, tålmodig, vennlig og rosende, det krever et overskudd. Om det overskuddet er brukt opp og jeg bare vil være i fred, samle meg og bygge opp energien igjen blir jeg ikke hyggelig.

Det er et problem men jeg ser ingen løsning annet enn å ikke jobbe eller å få avlastning. Den siste løsningen  betyr at jeg sjelden ser ungen min. Og det er ikke noen fordel for ungen min.

På ettermiddager er jeg sliten. Om dette er unormalt burde jeg kanskje ikke ha den daglige omsorgen for barnet, undrer jeg over. Men det mest riktige synes jeg var at noen gadd å avlaste meg annenhver ettermiddag. En unge som kommer til verden er ikke bare 1 kvinnes ansvar. At besteforeldre ikke tar ansvar er forunderlig i mine øyne. Nåtidens eldre realiserer seg selv når de er sytti, etter år som hjemmearbeidende og isolert. Er supersosiale som ungdommer og bruker masse tid på seg selv; bl.a ved å trene og henge på cafe med venner. Ihvertfall min mor. "Nei jeg kan ikke avlaste, jeg skal på jazzcafe med en venninne.". " Nei, jeg kan ikke avlaste, jeg skal stelle håret idag". What??

Om et halvt år håper jeg det blir annerledes i.o.m. at faren flytter nærmere der vi bor. Inntil da må jeg rive meg i håret jeg ikke har noe igjen av og håpe sønnen min overlever meg.

Egenvilje og Guds vilje; handlinger utfra kjærlighet, ikke tvang.

Jeg har lurt på dette med egenvilje kontra Guds vilje og det er ikke lett å skjønne hvordan praktisere det siden det er umulig å forene. Og grunnen til at det er umulig å skjønne er at grunnen til selvisk forståelse er borte ved å følge Guds vilje. Guds vilje er aktiv når man setter andre før seg selv, er uselvisk, i tjeneste som om det var en bønn man utførte, kjærlighetshandlinger er uselviske.

Om du har lest et annet innlegg jeg skrev her nylig tenkte jeg at det kanskje er greit å være selvisk så lenge det ikke gå utover noen, at selvkjærlighet er greit. Nå tenker jeg litt lenger fordi jeg har blitt klar over hvor sterk egenviljen kan være, og det var takket være en jente jeg nettop har blitt kjent med at jeg ble opptatt av nettop hvor sterk vilje en kan ha. Det er  bevisstheten om min sterke egenvilje som har fått meg til å stille spørsmål ved den. Min sterke vilje som krever, er så sterk at den er som om jeg er besatt. Og hva sier Bahaullah? Du kan bare ha en i hjertet ditt, vis da bort den andre som ikke er Meg(Gud). Hvem er denne andre har jeg lurt på. Jo denne andre er meg. Min vilje, min egenvilje som besetter meg og bestemmer hva jeg skal. Jeg prøver å sno meg rundt mennesker sånn at jeg får min vilje gjennom med minst mulig skade. Ha ha, er det mulig? GRUSOMT!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Det samme sier Weor og det var umulig å gripe da jeg leste det fordi jeg var fanget av meg selv!!! Man må være større enn det man prøver å begripe.

Hvor har jeg vært? Jo tåkelagt. Lurt inn i et spindelvev. Jeg har fanget meg selv. For en dust! Men hvorfor er jeg der? Jo fordi jeg klarer ikke å la være. Jeg vil ditt og datt, redd fordi jeg tror jeg må og gjør det derfor. Men jeg må ikke noe og tanken på at jeg likevel lever som om jeg tror det, får meg til å ha lyst til å spy. Bahaullah sier at Gud er vår beste venn, ja, og jeg er min verste fiende.

Hva er det for et liv når man tror man må ditt og må datt? Jeg vil være fri til å være til tjeneste, altså spontant gjøre det som trengs etterhvert som behovene dukker opp. Jeg vil ikke tenke og planlegge så mye. Jeg vil teste i tre dager å leve uten å planlegge. Følge behovene mine og andres, ikke viljen som bestemmer over. For den over skal være Gud, ikke meg. Gud er kjærlighet. Guds vilje er å gjøre ting av kjærlighet. Man tar seg av behovene som dukker opp. Man krever ikke å få de oppfylt. Herre Gud!

 Det som har forvirret meg er Guds: du skal styre skipet (deg selv). Hvordan er det forenelig med at jeg skal følge Guds vilje bare? Jeg må underlegge meg min egen vilje så jeg kan velge Guds vilje. Inkorporere den ved å fjerne egenviljen så kjærligheten kan få fri passasje.

Jeg vil disiplinere viljen min mer. Jeg vil ikke være så forbaska selvisk. Nå er det på tide å gi slipp fordi jeg har funnet ut hva som er greia. Gud har sagt det fra dag 1: gå ut og tjen menneskene! Hvorfor ventet jeg da jeg var 23 år da jeg fikk vite det da? Jo fordi jeg ikke hadde selvtillit, trodde jeg var av null verdi, at ingen ville ha noe av meg og kjente ikke mine egne ressurser. Men nå gjør jeg det.

Jeg tror ikke jeg kan stå for alt jeg har skrevet her i dette innlegget. Det er mange slike innlegg der jeg prøver meg frem. Håper jeg vil få større klarhet etterhvert. Men jeg synes jeg har lært noe viktig nå. Fått meg selv(egenviljen) på avstand og det føles befriende. Jeg har ikke mye befriende rom, kun litt omkring meg, men det er en begynnelse, et lite pusterom med frisk luft. Jeg tror fremtiden kan bli spennende om jeg forsker mer på dette. Dette emnet er i tråd med akkurat det Gud har sagt til meg er min oppgave nå; å finne ut av meg selv og bli lik Ham.