16 juli 2012

Idag i kirken.

Jeg rakk akkurat frem til kirken tidssnok til å sette på bjellene klokka 10:00. Så gjorde jeg i stand til nattverd m.m. I begynnelsen av gudstjenesten, mens det ble lest opp fra skriften, gikk jeg opp i annen etasje på kirka for å telle antallet som hadde kommet. Der oppe snubler jeg og bråker. Presten ser opp og jeg må smile flaut. Ingen andre gidder bry seg om det nok til å snu seg for å se heldigvis.

Vi hadde ikke nok program å dele ut og noen rappa mitt. Jeg ville hviske til en dame jeg kjente litt fra før at jeg ikke hadde flere program, idet hun kom inn mens det ble lest opp fra bibelen. Idet jeg bøyde meg frem mot øret hennes smilte hun med myke ansiktstrekk og satte frem kinnet for å klemmes. Jeg latet som det var det jeg hadde tenkt til å gjøre og klemte henne før jeg hvisket til henne.

Jeg satt bakerst i kirken mens jeg hørte presten tale og da jeg bare satt der og lot ting synke inn begynte jeg å grine. Typisk meg i kirken det, altså. Jeg ble en smule engstelig for om jeg kom til å grine veldig synlig og hørbart siden jeg etterpå skulle frem og kunngjøre hvem som hadde gått av med døden. Jeg merket at det var mye uro  i magen min og kjente på mye av det men lot meg ikke helt rive med og hadde det under kontroll. Etter at jeg begynte med johannesurten har jeg merka at den løsner på sorg i magen. ( Og når det er sånn i magen er det vanskelig å trene når jeg bruker magemusklene. Blir helt svak og må grine det ut da.)

 Det kuule med dagen idag var at jeg fikk lov til å skjenke vin under nattverden. Jeg hadde da på en hvit kjortel og sa: "Kristi blod, utøst for deg". En stor ære å få gjøre, synes jeg. Og presten som jobbet idag, Eivind, er mye yngre enn meg og kjempehyggelig.

Når jeg sitter foran i kirken fordi jeg skal lese eller som idag, delta under nattverden, skjer det alltid at jeg ser opp i taket. Det er noe i bevisstheten som drar blikket mitt opp i retning taket eller i høyde med øverst på veggen når jeg er i kirken og særlig foran i kirken. Det er en liten smule flaut at jeg gjør det fordi det ser muligens litt merkverdig ut, men, men. Da jeg tok imot programmet da folka gikk ut sa en dame at jeg så ut som en engel idag. Tenk noe så fint å si! Det er det peneste noen har sagt til meg noen gang.


13 juli 2012

Nattens drøm: håndleddet

Jeg drømte veldig livlig i natt. Jeg var i et stort hus sammen med flere mennesker jeg ikke kjente særlig godt. En mann nærmere 50 år bare bestemte seg for at vi var sammen. Jeg viste min motvilje men han sa at jeg kom til å ville ha han med tiden. Jeg ble satt ut av den innbildske tonen og kjepphøyheten hans. Men snart sa jeg rett i fjeset hans: men jeg har ikke lyst på deg! Da holdt han munn. Før jeg sa det hadde jeg sett på høyrehånda mi. Den var litt ødelagt. Blodet kom ikke ordentlig fram via håndleddet og hånda så litt vridd ut. Jeg håpet den ville bli reparert. Når jeg hadde sagt jeg ikke hadde lyst på den fyren hogde jeg av meg hånda ved håndleddet, men var trygg på at den nok ville fikses ved å bli sydd. Jeg ble en smule overraska da mannen gadd bry seg om meg (hånda mi) selv om jeg hadde avvist han seksuelt.


11 juli 2012

Gjerning basert på visshet om at vi allerede er frelst.

Jeg lærer av kristendommen siden jeg jobber i kirke og får med meg en del gudstjenester, forbereder meg til å lese høyt fra bibelen i kirka osv. De som kjenner bibelen inn og ut kan se sammenhenger. Huske sitater med samme innhold som passer sammen og danner en større forståelse for emnet. F.eks står det et sted at vi blir frelst ved tro og ikke gjerningene våre fordi vi ikke skulle rose oss selv pga dem. Det betyr ikke at det ikke spiller noen rolle hva vi gjør fordi et annet sted står det at siden vi er frelst må vi vise at vi lever som om vi virkelig tror det og vise det ved våre gjerninger. Dette kom frem i en preken og jeg ble henrykt. Jeg skjønte hvor langt unna en slik visshet jeg er og skjønte at nettop det at jeg ikke tror nok på at Gud elsker meg ubetinget og uten krav er jeg ulykkelig, redd og alt det teite voksne mennesker er.
Å elske fordi det er den naturlige ting å gjøre som elsket av Gud. Å løsrive seg fra det verdslige fordi Gud er den høyeste virkelighet og det eneste som tilfredstiller. Hvordan kan jeg komme dithen at jeg kan leve i visshet om Guds frihet til meg igjen og på permanent basis? Det som okkuperer mitt sinn er mine egne krav til meg selv.

10 juli 2012

Supermodellen som hang seg.

Daul Kim hengte seg som tyveåring. Jeg fant henne tilfeldig på nettet da jeg googlet etter døde jenter. Skal ikke si hvorfor jeg gjorde et sånt søk:) Hun etterlot seg en blogg. En spøkelsesblogg som ikke er skrevet i siden 1997. Får så rar stemning av å lese i den. Siste innlegget het: "hallo forever."  Kuul blogg fant jeg ut. Jenta var spesiell og dypere enn de fleste. Jeg har bloggsiden hennes oppe som min lille skatt. Hun var en skikkelig bra modell. Her er bloggen hennes.http://iliketoforkmyself.blogspot.no/
Dere har sikkert sett henne før. http://youtu.be/zisNjjLiBQw
Dette fant jeg hun hadde skrevet i sin blogg:

i need to learn how to stop destroying myself
stop being hard on myself and be nice to myself

i need to keep telling myself that

i need to keep wanting something

something nice

something warm

more than just a fur coat

because i can make other people happy

i can understand other people's pain

because

i can love even after all that is left of me is gone

because i have that strength.

Den fremmede er kåt.

Jeg var ute og spaserte da jeg ser en fyr som ligner en jeg kjenner komme gående mot meg. Jeg stopper han og sier:

"Hei! Husker du meg? Vi gjorde yoga sammen!"
-Eh, nei, jeg tror ikke det.
"Å, er det ikke deg, nei. Du ligner så veldig".
-Så du trener yoga?
"Nei, ikke nå mer. jeg ble lei, så nå trener jeg styrke. Men har nettop begynt så er ikke så sterk ennå".
-Så du er skikkelig sterk du da?
" Nei, som sagt har jeg nettop begynt."
-Men da kan du bli med å trene sammen med meg da?
"Hvor trener du da? (Han så lite trent ut med sine tynne bein og store mage).
-På Sognsvann.
" Javel, men det er veldig langt fra der jeg bor så jeg tror ikke det."
-Blir du med på en joggetur en gang da?
" Nei, jeg jogger ikke, jeg går turer jeg."
- Å ja. Men bli med inn på en kaffe da?
" Nei, jeg trodde du var en annen. Ha det!"

Den korte samtalen.

Chat.
Han: Hei, jeg vil ta en øl med deg.
Jeg : Øl? Jeg drikker ikke øl.
Han: Ha ha, jeg husker du bruker pessar.
Jeg: Hæ? Pessar? Jeg? Om jeg hadde gjort det hvordan skulle du ha fått greie på det?
Han: Vi hadde sex en gang. Husker du ikke det?
Jeg: Æsj! Jeg har ikke hatt sex med deg jeg! Jeg ville ikke kysse deg engang, husker du ikke det?
Han: Du er rar.

Jeg tester johannesurt.

Hm, jeg trodde johannesurt var en veldig mild urt jeg kanskje ikke kom til å merke at jeg tok engang. Der tok jeg feil. De første to dagene fikk jeg kjempevondt i magen. Skikkelig krampe helt nederst over skambenet. Dumme meg begynte på full dose som er beregnet for de med depresjon, dvs 300g 3 ganger dgl. og oppdaget for sent at jeg skulle ha trappet opp fra 1 tablett dgl. Ja ja, idag tok jeg ikke noe før midt på dagen og opplevde noe rart før jeg tok den; Jeg ble skikkelig deprimert! Jeg grein og var sint uten grunn.

Jeg tenkte jeg kunne ta en tablett for å avrunde eksperimentet og forhåpentligvis bli i bedre humør, men sovna. Å bli trett er en av flere vanlige side-effekter. Etter 20 minutter eller så sto jeg opp etter å ha drømt livlig, noe som også er vanlig å gjøre. Jeg hadde ikke lenger behov for å gråte, men var ikke oppstemt heller akkurat. Jeg begynte å kutte opp salat og hadde igjen fått intens smerte nederst i magen. Samme sted som jeg hadde rier da jeg var gravid. Nå har jeg spist og merker jeg har fått en ny bivirkning, nemlig sviende hud. Under haka,  på halsen og armene svir det og i hodebunnen klør det. Og nå vil jeg nevne de andre bivirkningene jeg merket de første dagene. 1: Svimmelhet, ikke ille men dog, ikke morsomt på trening. 2: En smule sløv og rolig. 3: Kvalme. Ikke mye, men litt og mindre appetitt og mindre lyst på søtt. 4: Tørr munn. 5: Det er vanlig å få mage-trøbbel, enten forstoppelse eller diare. Jeg fikk vondt og løsere avføring.

Det mest interessante ved denne undersøkelsen synes jeg var at man liksom ikke skal bli avhengig av dette, men at jeg straks fikk en sterk tilknytning til stoffet. Jeg føler meg avhengig uten åpenbar grunn. Det er som om kroppen min klenger seg til de pillene, selv om de gir meg vondt i magen. Men roligere blir jeg. Den avstresser og det er jo fint, men det er så lite at det er ikke verdt alt det negative. Jeg har aldri funnet noen advarsel mot å ta det om man ikke er deprimert. Jeg antar, for å være litt åpen-sinnet i forhold til urten, at grunnen til at jeg grein var dens noe avstressende virkning, men mest pga at den helbreder depresjon ved at man må gjennomleve det som ligger til grunn for depresjon.

Jeg har lest noens erfaringer med urten og ser at mange ikke trenger så store doser som 900 mg. Noen tar en tablett på 300 mg før leggetid for å sovne. En tok bare en halv tablett. Jeg får vondt i magen av 1 tablett.

Nå har det gått over en time siden jeg tok en pille og jeg merker et stort løft i humøret. Jeg har ikke hatt så høyt stemningsleie på veldig lang tid. ( Advarsel: Man kan bli manisk av denne urten.) Nå vil jeg fortsette å ta 1 daglig før sengetid eller midt på dagen når jeg er hjemme og kan tåle å ha vondt i magen en times tid. I går varte smerten en time, nemlig. I dag derimot varte den bare 30 minutter. 

Dagen etter. I dag har jeg ikke tatt en kapsel. Vil vente til sengetid. Men jeg var svimmel på treninga og jeg var i en merkelig forfatning i sinnet mitt i dag. Jeg følte meg en smule sinnssyk. Det var indre forstyrrelser som preget meg, men før på dagen var jeg i litt bedre humør enn normalt og også på kvelden. Jeg er så sensitiv. Man kan utløse psykose ved å bruke disse pillene, bare så dere vet det kan være alvorlig. 

Jeg lurer på hvordan johannes-urt virker. Jeg fikk litt svar på det her: It is not clear how St. John's wort works to treat depression. Most likely, hypericin helps to elevate the biochemicals in the brain that affect mood, namely dopamine and serotonin, and to reduce andrenal activity, which is increased in depression. St. John's wort has side effects, too. The most common are light-sensitivity, dry mouth, stomach irritations, dizziness and tiredness. (Det jeg merker altså). 

Jeg ventet til sengetid med å ta en kapsel i går og fikk da ikke vondt i magen, trolig fordi jeg lå og hvilte. Men mens andre blir trette av denne urten ved leggetid merka ikke jeg noe særlig til det. Jeg ble rolig, men ikke tung-trøtt. Jeg sov ikke noe dypt og var våken lenge før jeg sovna, men det siste er ikke uvanlig for å være meg. I dag er jeg merkbart roligere. Det står over at urten reduserer adrenalin. Så da er det trolig derfor. Jeg var ute etter nettop denne virkningen. Johannes-urt skal berolige nervene. At jeg også får bedre humør er bedre enn jeg forventet. Jeg synes dette er spennende. Tipper det vil endres noe siden man normalt venter et par uker før man kan forvente virkning.

Angående de indre forstyrrelsene i sinnet i går så ble de borte etter at jeg oppsøkte grunnen til de i går. Igjen en renselse urten har gjort for å helbrede sinnet mitt, tror jeg. En "mental forstyrrelse" kanskje;) Urten helbreder som Gud. Gjør noe med årsakene. Jeg har forresten ikke fått hud-svie/kløe siden den ene gangen. :)
http://extrahappiness.com/happiness/?p=2432
De fleste eksperter tror urten bidrar til at det humør-stimulerende hormonet serotonin beholdes lenger i hjernen.

I dag, 13 juni, var jeg nedfor og grein mellom settene på treninga. Følte meg helt merkelig, så da jeg kom hjem gikk jeg og la meg for å sove. Det hjalp.

15 juli, oppdatering. Jeg tar 1 pille før jeg skal sove. Da sover jeg godt med livlige drømmer og er sløv de første timene etter at jeg har stått opp. I går var jeg deppa og sløv, men i dag var jeg i godt humør. Sløv og trett om morgenen  men jeg arbeidet godt i dag. Jeg var en smule bekymret for at jeg så sløv ut i andres øyne, jeg var tross alt i mye aktivitet og dermed i mye fokus, men da de besøkende sa farvel sa ei dame at jeg så ut som en engel, så da kan det jo ikke ha vært på noen negativ måte i så fall:) De magesmertene jeg fikk de to første dagene er borte. Hudkløen har ikke kommet tilbake. Men jeg har hele tiden hatt litt smerte ved urinrøråpningen. Dette fant jeg en annen kommentere også på dette St.John's wort-forumet: http://www.sjwinfo.org/forum/forumdisplay.php?f=4&order=desc&page=15
Så altså sløv og trett + litt vondt ved tissing er det som er igjen. Jeg føler meg ikke aggressiv som tidligere, er lettere til sinns og det meste av tiden er jeg en stor smule trett.

Jeg bestilte et annet merke johannes-urt i går ved navn Perika. Nå bruker jeg Now foods som sies å virke likt det kjente merket Kira. Forskjellen på de to, Kira og Perika, er at Perika ikke er så sløvende som Kira og er det merket man lettest får mani og som passer dårligst for de som trenger beroligelse for angst. Noen sier de føler Perika er som å ta koffeintabletter. Snodig at to merker kan virke så forskjellig, ikke sant? De fleste merker reklamerer kun med innholdet av hypericin. Men det er antakeligvis innholdet av det flyktige stoffet hyperforin som gjør at Perika virker i retning av maniskhet. De fleste andre merker har ikke den virkningen fordi de har ikke gjort noe for å ivareta dette stoffet. Jeg skjønner etter å ha lest en del om dette at det er lurt å få en riktig balanse på innholdsstoffene for å få en mest mulig passende virkning. Man vil ikke bli for sløv og heller ikke manisk. De beste merkene har tenkt på å få et innhold av hyperforin som kun finnes i blomstene. De beste er Perika fra Natures way, Solarey, HBC protocols, Kira ( som jeg ikke stoler på pga feil i oppgitte tall og doser og fordi de er sløvende, noe som beviser at de ikke har nok hyperforin i). Andre merker som også kan vær ok er: Now foods og Solarey. De fleste bruker enten Kira (best for de med angst) og Perika fordi de har blitt testet og fått bevis for innhold av de virksomme stoffene. Det er kombinasjonen av stoffene som er årsaken til at urten virker mot depresjon. 

Oppdatering 29.juli 2012
Da jeg sluttet med den fra Now foods fikk jeg reaksjoner. Heftige gråteanfall og sinneutbrudd i to dager. Svimmelheten satt i en stund. I går begynte jeg på det nye merket Perika. Den gav meg litt tretthet, ingen svimmelhet hittil, ingen svie omkring urinrøret, ikke den samme stimulien på tarmen, den samme adrenalin-dempende effekten og muligens den lille stemnings-hevelsen. Det jeg liker først og fremst med urten er at jeg blir roligere, mindre "out there and everywhere". Jeg merker nå at jeg kan bli helt oppslukt av det jeg driver med. Er ikke urolig rastløs!!!!! Da jeg gikk tur i dag merket jeg at jeg var varm i hodet og det var som om krone-chakraet ble fullt av varm energi og jeg kjente at tankevirksomheten/tankekraften var der og at jeg kunne la bevisstheten gå under ved å slutte å tenke og heller være opptatt av å gå. Å gå under var ikke like gøy fordi jeg var mer oppstemt ovenpå. Ikke rart jeg liker å tenke og blir irritert når jeg blir distrahert og kommer ut av tanke-feltet! 

30 juli
Dag 3 og jeg merker manien noen har snakket om. Jeg gikk tur uten at det var det minste anstrengende i motsetning til det det vanligvis er og jeg var et hode foran kroppen inni en følelses-del jeg var uthengt i, engstelig, små-panisk, sint, trist og skuffa i en mix, som om jeg hadde opplevd et sjokk eller noe lignende. Et sjokk som hadde etterlatt meg til meg selv, sviktet av andre. Ja, dette har hendt i virkeligheten. Jeg reflekterte over tilstanden og så at dette kunne være det samme som jeg vanligvis føler bare på en annen måte. Jeg er vanligvis urolig, ser meg selv utenfor, har masse følelser aktive i auraen som tennes/aktiveres på null komma niks av det minste, rastløs, utålmodig og oppfarende når noen krever av meg og presser meg, kritiserer, er negative, lager høye lyder og er uomtenksomme. 

Tidligere i dag, på gåtur nr 1, ble jeg skuffa da jeg merket at følelsene jeg normalt har i auraen over hodet var borte da jeg ønsket å føle noe da jeg hørte på musikk. Følelseslivet var utflatet. Men på tur 2 var de ikke utflatet, de var bare et annet sted i auraen og annerledes. Når jeg på tur 2 trakk meg tilbake fra følelsesdelen fikk jeg problemer med å puste. Det var som om jeg var gråtkvalt. 

Jeg sov midt på dagen, noe jeg har gjort hver dag jeg har tatt urten. Det jeg oppdaget i dag var at urtens beste virkning kanskje er at jeg ikke ser meg selv fra utsiden, men er konsentrert fra innsiden og ut. Men på tur 2 var jeg så manisk og avsondret at det ble for mye av dette gode. Jeg husker fra forrige gang jeg tok urten. Dag 3 hadde jeg negativ emosjonell virkning. Det er mulig en slags tilpasning som skjer, eller en helbredelse. 

Jeg sluttet med pilla fordi jeg ble så lukket, sløv og trett. På den tiden jeg tok pilla hadde jeg anorexia, så at jeg var trett var ikke så rart. Urten inviterte meg til helbredelse jeg ikke var klar for.
Om noen har hatt lignende erfaring blir jeg glad for å høre om det i kommentarfeltet.

Quotes from Ruth Burrows

  When I mentally went into my mother’s business, for example, with a thought like “My mother should understand me,” I immediately experienc...