Yoskay Yamamoto illustrasjoner

Chiara Bautista ("Milk") illustrasjoner.

Interessante tolkninger.

Symbolforståelse av Pandoras eske https://www.sites.google.com/site/sveinolavones/pandoras-eske
Og Prinsessen på erten:https://www.sites.google.com/site/sveinolavones/prinsessen
Kamelen og nåløyet: https://www.sites.google.com/site/sveinolavones/kamelen

Bra låter

http://youtu.be/sdrL9ACrcyw
a perfect indian
http://youtu.be/hZzk3XnfPzs
what do you want


http://youtu.be/L7kumvA29Fk
marina and the diamonds: living dead

P.J. Harvey: Who will love me now.
http://youtu.be/c3uOJBvk5Hc

Idag i kirken.

Jeg rakk akkurat frem til kirken tidssnok til å sette på bjellene klokka 10:00. Så gjorde jeg i stand til nattverd m.m. I begynnelsen av gudstjenesten, mens det ble lest opp fra skriften, gikk jeg opp i annen etasje på kirka for å telle antallet som hadde kommet. Der oppe snubler jeg og bråker. Presten ser opp og jeg må smile flaut. Ingen andre gidder bry seg om det nok til å snu seg for å se heldigvis.

Vi hadde ikke nok program å dele ut og noen rappa mitt. Jeg ville hviske til en dame jeg kjente litt fra før at jeg ikke hadde flere program, idet hun kom inn mens det ble lest opp fra bibelen. Idet jeg bøyde meg frem mot øret hennes smilte hun med myke ansiktstrekk og satte frem kinnet for å klemmes. Jeg latet som det var det jeg hadde tenkt til å gjøre og klemte henne før jeg hvisket til henne.

Jeg satt bakerst i kirken mens jeg hørte presten tale og da jeg bare satt der og lot ting synke inn begynte jeg å grine. Typisk meg i kirken det, altså. Jeg ble en smule engstelig for om jeg kom til å grine veldig synlig og hørbart siden jeg etterpå skulle frem og kunngjøre hvem som hadde gått av med døden. Jeg merket at det var mye uro  i magen min og kjente på mye av det men lot meg ikke helt rive med og hadde det under kontroll. Etter at jeg begynte med johannesurten har jeg merka at den løsner på sorg i magen. ( Og når det er sånn i magen er det vanskelig å trene når jeg bruker magemusklene. Blir helt svak og må grine det ut da.)

 Det kuule med dagen idag var at jeg fikk lov til å skjenke vin under nattverden. Jeg hadde da på en hvit kjortel og sa: "Kristi blod, utøst for deg". En stor ære å få gjøre, synes jeg. Og presten som jobbet idag, Eivind, er mye yngre enn meg og kjempehyggelig.

Når jeg sitter foran i kirken fordi jeg skal lese eller som idag, delta under nattverden, skjer det alltid at jeg ser opp i taket. Det er noe i bevisstheten som drar blikket mitt opp i retning taket eller i høyde med øverst på veggen når jeg er i kirken og særlig foran i kirken. Det er en liten smule flaut at jeg gjør det fordi det ser muligens litt merkverdig ut, men, men. Da jeg tok imot programmet da folka gikk ut sa en dame at jeg så ut som en engel idag. Tenk noe så fint å si! Det er det peneste noen har sagt til meg noen gang.

Nattens drøm: håndleddet

Jeg drømte veldig livlig i natt. Jeg var i et stort hus sammen med flere mennesker jeg ikke kjente særlig godt. En mann nærmere 50 år bare bestemte seg for at vi var sammen. Jeg viste min motvilje men han sa at jeg kom til å ville ha han med tiden. Jeg ble satt ut av den innbildske tonen og kjepphøyheten hans. Men snart sa jeg rett i fjeset hans: men jeg har ikke lyst på deg! Da holdt han munn. Før jeg sa det hadde jeg sett på høyrehånda mi. Den var litt ødelagt. Blodet kom ikke ordentlig fram via håndleddet og hånda så litt vridd ut. Jeg håpet den ville bli reparert. Når jeg hadde sagt jeg ikke hadde lyst på den fyren hogde jeg av meg hånda ved håndleddet, men var trygg på at den nok ville fikses ved å bli sydd. Jeg ble en smule overraska da mannen gadd bry seg om meg (hånda mi) selv om jeg hadde avvist han seksuelt.

Gjerning basert på visshet om at vi allerede er frelst.

Jeg lærer av kristendommen siden jeg jobber i kirke og får med meg en del gudstjenester, forbereder meg til å lese høyt fra bibelen i kirka osv. De som kjenner bibelen inn og ut kan se sammenhenger. Huske sitater med samme innhold som passer sammen og danner en større forståelse for emnet. F.eks står det et sted at vi blir frelst ved tro og ikke gjerningene våre fordi vi ikke skulle rose oss selv pga dem. Det betyr ikke at det ikke spiller noen rolle hva vi gjør fordi et annet sted står det at siden vi er frelst må vi vise at vi lever som om vi virkelig tror det og vise det ved våre gjerninger. Dette kom frem i en preken og jeg ble henrykt. Jeg skjønte hvor langt unna en slik visshet jeg er og skjønte at nettop det at jeg ikke tror nok på at Gud elsker meg ubetinget og uten krav er jeg ulykkelig, redd og alt det teite voksne mennesker er.
Å elske fordi det er den naturlige ting å gjøre som elsket av Gud. Å løsrive seg fra det verdslige fordi Gud er den høyeste virkelighet og det eneste som tilfredstiller. Hvordan kan jeg komme dithen at jeg kan leve i visshet om Guds frihet til meg igjen og på permanent basis? Det som okkuperer mitt sinn er mine egne krav til meg selv.