Hallusinasjoner i natt.

I natt hadde jeg hallusinasjoner. Jeg våknet av at jeg i drømmeland hørte at det ringte på døra mi. Jeg lå stille og ventet for å høre om det kom til å ringe på en gang til fra den ytre verdens ringeklokke selv om jeg synes ringeklokkelyden var en smule annerledes enn den jeg har i den fysiske verden. Etter en stund hører jeg i stedet at det banker på fire ganger. Jeg hører tydelig at det ikke er i den ytre verden det skjer. Det er ekkelt å vite at jeg er våken og hører hallusinasjoner jeg vet ikke er i den verdenen jeg er i, eller rettere sagt at jeg er våken mens jeg drømmer. Jeg tenker at siden jeg er våken kan jeg gå på toalettet, men da får jeg en synshallusinasjon, mens jeg ennå ligger i sengen. Jeg ser at det står et svart vesen i gangen klar for å ta meg. Det er et vesen som det ikke finnes lignende av i den ytre verden. Det er helt svart og på høyde med sønnen min på 7 år, men den har ikke klær på og er  spinklere. Den står med armene frem som i angrepsposisjon. Jeg vet at dette er i en parallellverden men likevel synes jeg det er for vanskelig å gå gjennom den, så jeg blir liggende. Etter en stund føler jeg meg mer våken, jeg ber Gud fjerne vesenet ute i gangen og ser at det blir mer lys der ute og at vesenet blir svakere. Da tør jeg gå, men jeg merker at jeg går gjennom vesenet på veien.

I går på kvelden en time før sønnen min skulle legge seg trengte jeg å sove en smule. Da drømte jeg at faren til sønnen min hadde tenkt til å kjøre bil med alkohol i blodet når jeg skulle å sitte på, og at jeg da ble overrasket og redd og nektet å bli med. Da våknet jeg fordi jeg var opprørt og følte ikke behov for å sove mer heller. Sov kun et par minutter for å drømme litt, tror jeg.

Hallusinasjonene kommer som følge av at jeg fikk healing så jeg er ikke redd for at det gjentar seg. Hadde hallusinasjonene vært hyggelige hadde jeg ikke uroet meg for de, men vært glad jeg klarte å drømme mens jeg var våken.

Et meningsfylt liv er et liv med kjærlighet.

Om vi kan være nær og gode mot hverandre
vil livet føles meningsfylt.

Utfordringen ligger i å klare å være åpen
når påkjenningene kommer
og ikke lukke seg til en bylt.

Passiv

Jeg ble skuffet over boka "Døren" jeg hadde begynt på og valgte å skrive noe selv i stedet.

Tanker på trikken på veg til healing-møtet.

Hvordan kunne blikkene feste seg slik? Erindres som fra en skyfri himmel, stjerne-bekranset? Jeg gikk der, alene som vanlig, i mørket og så, det som fastsatte meg, det som festet seg i mitt sinn. Jeg visste ikke bedre enn å bry meg om det, la meg affisere uten annen grunn enn forundring.

Og så gikk vi der sammen da, blikket og jeg, dets fange. Aldri fri, fange av meg selv, min egen viljeløshet. Om jeg bare frigjorde meg kunne jeg brydd meg om noe vesentlig, som andres behov, istedenfor å bry meg om andres fryktelige misunnelse, og bli smittet og stå lammet av frykt. Imens reflekterer jeg over min egen passivitet, kritiserer meg selv for å ikke tjene andre.

 

Siameser, russisk blå eller korthåret orientalsk katt?

lilac point siamese 

lilac point siamese 

eller svart korthåret orientalsk katt:

Kattene som har den siamesiske kroppsbygning men som ikke er masket og ikke har blå  men grønne øyne, kalles Orientalere.
I hovedtrekk er Orientaleren identisk med Siameseren. Orientaleren har en litt lavere stemme enn Siameseren, men den snakker like mye

Der jeg bor er det ikke lov med katt. Så dette er drømming angående fremtiden.

 

 

Kjærlighetsmøte

Det vi elsker er kjærlighet.
Det vi elsker med er kjærlighet.

Det å elske er ubeskrivelig omfattende.
Er vi kjærlige eller kjærlighet?
Er Gud kjærlig eller kjærlighet?

Lørdag skal jeg møte pilgrimshealer Maestro Constantino https://www.facebook.com/events/577446735612591/.
Gleder meg veldig.
Jeg tror det blir et møte med ren kjærlighet.
Ikke noe er bedre. Jeg iler.
http://maestroconstantino.no/
 

Rydde plass for nye spirer.

Nå er det på tide å bli kvitt bladene fra i fjor og for oss å kvitte oss med det i vårt liv som ikke lenger er fruktbart i det nye året. Vi trenger å rydde så det blir plass til nytt gress, knopper og blomster. Fjerne gamle grener, løv og søppel. Alt jeg ikke synes er givende og fruktbart fjerner jeg fra livet mitt nå. Jeg må se lyset der det er, ikke håpe å finne det der det en gang var.

Stemme i hodet 2

Noen ganger hører jeg en låt i hodet og da spiller jeg den låta for å få den bort/nøytralisert. Kanskje det er lignende med stemmer? At noen forviller seg inn til hukommelsen men tilhører en ytre kilde? (Med vanlige ord: innprentet fra en ytre kilde.)
Jeg vet i hvert fall med full sikkerhet at min indre kritiker er lagd av (hovedsakelig) mammas mange kritiske bemerkninger.

Med vanlige ord: det er behov for å høre låta som blir tilfredsstilt ved å høre den, men rare meg betrakter slikt på en annen , distansert/løsrevet måte og oppfatter det dermed annerledes også. Om det bare var snakk om å tilfredsstille behov, hva er det vel den som stemmen tilhører trenger? Nei, om det er det det handler om da faller teorien min pladask. Jeg tror det er begge deler. Et annet eksempel: Om man ikke finner lyset inni seg finner man det garantert utenfor. Og for å komme tilbake til temaet: om du hører på din indre kritiker er du ikke oppmerksom på at andre kan være kritiske til deg, men i den tid den ikke plager deg inni deg er du va'r på den utenfor deg i andre.

De fleste tror at de som tror de selv er perfekte og har skyggen sin på andre har plassert det "onde" utenfor seg med vilje. Men hva vet vi om det? Jeg har i hvert fall ikke plassert lys og skygge bevisst her eller der selv.               

Jeg presenterer ikke sønnen min for en skummel Gud som presentert i det gamle testamentet, men som kilden til kjærlighet, liv og skaperverket, og som en vi ber til og begge blir bønnhørt av igjen og igjen, så det er bare positive assosiasjoner han har til Gud, derfor tviler jeg på at stemmen er hans egen. Jeg presenterte min teori for han; at stemmen representerte alle skeptikerne han kjente, og han syntes det hørtes sannsynlig ut. Vi skal til helsesøster torsdag. Vil bare at han skal slutte å være redd og slutte å la seg hemme av stemmen. Om dette er hans indre skeptiker, er den veldig sterk, men det er også han. Mon tro om andre har sett utviklingen av den indre kritiker/skeptiker i sitt barn?

 

Jeg har sagt til han gang på gang at han ikke skal tro alt han hører hverken fra voksne eller barn. Jeg tok det opp med han i går igjen, at det gjaldt også meg, at han ikke måtte tro på det jeg sa om det ikke føltes riktig. Da ble han fortvila og sa: men jeg vet jo ikke hva som er riktig. Jeg kan ikke annet enn å tro på alt du sier! Jammen bra jeg vokter mine ord. Tenk på alle som ikke gjør det. Selv trodde jeg på alt voksne sa og det fikk store konsekvenser. Da jeg var 16 sa en mann til meg at kjærlighet og sex er to forskjellige ting. Da rabla det for meg totalt. Jeg mista all tillit til meg selv fordi jeg hadde jo blandet det! Mange år etter skjønte jeg at den kjærligheten han snakket om var en høyere form enn den jeg kjente til. Så egentlig var det bra jeg fikk knefallet. Det fikk meg til å søke en kjærlighet jeg ikke kjente i den ytre verden.