Du har et hjerte rundt deg.

Sønnen min ( på 7) da jeg sto i dusjen: Mamma du har et hjerte rundt deg! Hæ? sier jeg og åpner dusjkabinettet. Han ser inntakende på meg med mørke, gnistrende øyne: Du har et hjerte rundt deg! Jeg mumler ett eller annet dumt som: Er det du som har lagd det? Han: Jeg sier det bare!

 

Falsk kjærlighet

Å spille kjærlig for å oppnå noe, er en synd vi ikke snakker om i vår kultur der "god service" er så verdsatt. Hvem skal komme til å tro på ekte kjærlighet og dens kilde om kjærlighet stadig sees som et lokkemiddel? Er det ikke det største, ikke bare hån mot Gud, men som en kjempes store knyttneve i Guds hjerte når Guds store ønske er å gi den ubetinget for at vi skal bli fri til å gjøre det samme?

Synes du det er greit å bare være et ganske alminnelig lite fikentre?

Tidligere skrev jeg følgende om fikentre- sitatet i bibelen / bahai-sitatet om treet som ikke bærer frukt:
Jeg ser på fruktene i ordtaket: "man må se på fruktene på treet om treet er godt" som symbol på dyder. Om man ikke klarer å utføre et arbeid pga sterk funksjonshemning blir man ikke kastet på bålet fordi man er et dårlig tre i mangel på frukt. Nei, har man dyder har man gode ønsker og hensikter, man kan be for andre f.eks. Gud har vist meg dette i følgende: Jeg hadde en gang bare rukket tenke tanken før den gode gjengjeldelsen kom, som om jeg hadde utført det. Jeg fikk det jeg ville gi, men jeg så at ved å ta imot gav jeg like mye. Sånn er det med kjærlighet, fordi den er hevet over dualitet og dermed er gi og ta det samme.

Om sitatene tenker jeg nå litt mer enn at fruktene representerer dyder. Jeg tenker at et fikentre som vil være et epletre vil hverken bære frem epler eller fiken. Hvorfor? Fordi potensialet Gud har lagt i det ikke har blitt anerkjent og frembragt. Mennesket må akseptere sitt potensiale og kall og bli det det er ment å bli, ikke hva andre forventer av det. Det handler ikke om nytteverdi i forhold til produktivitet, men om utvikling av potensiale. Fordi det står ikke at et tre skal bære meget frukt, det står bare bære frukt og et annet sted: bære god frukt. Å utvikle det gode vi har latent er hva det handler om, og dette vet alle som driver med selvutvikling allerede. Vi er verdifulle fordi vi har det guddommelige i oss, ikke fordi vi tilfredstiller et begjærlige mennesker.

Så det å anerkjenne at vi har fått svakheter og sterke sider, et kall og en lengsel etter det guddommelige (som fører til at vi utvikler de guddommelige dyder) er svært viktig. Å sammenligne seg med andre er et forbud fra Gud i den yngste av religionene (Bahai). Bahaullah sier i et sitat at vi ikke skulle sammenligne vårt potensiale heller. Om noen har et større potensiale og har mer å fylle, betyr ikke det at denne har større verdi. I neste verden kan potensialet dere i mellom ha omvendt størrelsesforhold. Det er virkelig ikke viktig. Det viktige er å utvikle mest mulig av sitt eget potensiale. Å forsøke å bevise sin verdi for verden er bortkastet tid, forfengelig og basert på usikkerhet. Hev deg over det og fokuser på det som er viktig.

«En mann hadde et fikentre som var plantet i vingården hans. Han kom for å se etter frukt på det, men fant ingen. Da sa han til gartneren: ‘Nå er det tredje året jeg kommer og leter etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hugg det ned! Hvorfor skal det stå der og suge ut jorden?’ Men gartneren svarte: ‘Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det. Kanskje det da vil bære neste gang. Hvis ikke får du hugge det ned.’'

Fikentreet er i Bibelen et tegn på fred og lykke (1.Kong 4,25), og det å sitte under et fikentre brukes som et bilde på fred og lykke (Sak 4,25). Fiken var et bilde på gode gjerninger, Matt 7,16-17. Fikentreet bar frukt mange ganger i året. Dets mange grener gjorde det til et godt sted å hvile under.

Sitatene fra bibelen i de to siste avsnittene har jeg kopiert herfra: http://bjornolav.blogspot.no/2013/01/fikentreet-og-den-nye-muligheten-i-2013.html

Tvang er maktutøvelse, ikke omsorg.

Jeg har skjønt hvorfor det utøves tvang i psykiatrien. Det er fordi de som bestemmer at det skal utføres tvang har ansvaret for at pasienten skal bli frisk. Pasienten har ikke selv ansvaret for å bli frisk! Det er sykt. Det er kreftsvulsten i systemet. Så om hun ikke vil blir hun tvunget. Det er til å spy av.

Noen mener at i forhold til anorektikere som er ekstremt tynne og bare vil dø er det riktig med tvang i form av sondenæring og fengsling i sykehus der de nektes aktivitet og friluft. Jeg mener at tvang aldri er greit. Det er overgrep. Den syke har selv ansvaret for sine handlinger, så sultestreiker hun seg til døde er det hennes sak selv om hun er aldri så sløv i hodet av underernæring! Om hun sulter seg for å bli tatt hånd om og vil ha omsorg er det selvsagt en annen sak, men da blir ikke tvang nødvendig heller.

Og så kom gruffet.

Dagen etter at frykten slapp ble jeg syk. Fikk feber og kunne så vidt stå på bena i flere dager. Så kom gruffet; følelsene jeg skjønte lå under uroen, tvangshandlingene mine og behovet for å være tynn, ren, ryddig og i aktivitet. Følelsene jeg hadde løpt fra. De lå der kroppen verket av feber. Masse møkk, grums, slim og andres begjær og ønske om å misbruke kroppen min dukket opp sammen med bilder av en mann med svarte øyne og selvisk blikk. Og jeg kjente på hat og avsky mot kroppskontakt. Jeg tenkte etterpå at dette var årsaken til at jeg hadde fått feber siden jeg ikke hadde betennelse i kroppen.

Følelsene av dette ekle forsvant ikke selv om jeg hadde kjent på det og følte meg renere. Jeg følte meg jaget og fikk et intens behov for å gjøre rent og komme meg ut og gå. Så jeg vasket hele leiligheten grundig og gikk ut. Det hjalp ikke å bare grine selv om det tok vekk noe av uroen. Ute var det mørkt og lite folk. Jeg følte hver bil som kjørte sakte forbi meg som en trussel. Jeg innbilte meg at noen satt inni bilen og begjærte meg og kun tenkte på e'n ting. Jeg la merke til at jeg kjente mitt eget kjønn mot klærne, noe som overrasket meg siden jeg aldri har lagt merke til noe lignende tidligere mens jeg har vært ute og gått. Sannsynligvis lå de ekle følelsene som jaget meg der. Kanskje jeg har tatt avstand til mine egne seksuelle følelser i kjønnsorganet fordi det ekle begjæret til andre har tatt opp plassen for oppmerksomheten?

Når jeg kom hjem fra turen følte jeg meg tykk. Det er ikke så ofte jeg føler og ser meg selv tykkere enn jeg er. Nå fant jeg fett både her og der. Og da jeg foldet hendene når jeg la meg var de store som mannehender føltes det som og jeg la merke til at jeg så vidt pustet. Jeg fikk sove en time. Så våknet jeg og begynte å skrive dette innlegget.

Det blåser masse ute og jeg er veldig anspent. Har vondt i magen og i musklene i ryggen men feberen skjønner jeg er borte fordi jeg har fått klarhet tilbake i hodet. Jeg skal legge meg ned igjen og forsøke å fange opp følelsene som gjør at det er vondt. Jeg la merke til at jeg har det høyre øyet nedi magen bestandig, så jeg fisket det opp igjen og fikk det på plass bare for å sjekke hvordan det opplevdes å ha begge øynene utenpå. Jeg skal se om jeg klarer å slippe øyet ned igjen for å se om jeg finner noe mer der nede nå. Natta!

Grisen, og uren mat ifølge det gamle testamentet.

For meg representerer grisen det å være "mindless", vulgær og ukontrollert. Mange spiser ikke gris fordi den ifølge religioner regnes som uren. Noen spiser den ikke fordi de er glad i dyr. Sønnen min spiser ikke gris fordi han synes ikke noe godt om de. Men kuer liker han, så storfekjøtt vil han ikke spise.

Grisen symboliserer moderlighet og fruktbarhet ifølge gammelegyptisk og gammelkeltisk lære. Den står for dovenskap og grådighet ifølge kristendom, urenhet ifølge jødisk og muslimsk lære, og ignoranse ifølge buddhismen. Som drømmesymbol kan den bety fruktbarhet, mens villsvin betyr manglende måtehold og begjær.

Loven om rene og urene dyr.

Herren talte til Moses og Aron og sa til dem:  2 Si til israelittene: Av alle dyreslag på jorden kan dere spise disse:  3 Alle dyr som har klover, klover som er kløvd helt igjennom, og tygger drøv, dem kan dere spise.  4 Av drøvtyggere og klovdyr er det bare disse dere ikke må spise: kamelen, for den tygger nok drøv, men har ikke klover; den skal dere holde for uren;  5 og fjellgrevlingen, for den tygger drøv, men har ikke klover; den skal dere holde for uren;  6 og haren, for den tygger drøv, men har ikke klover; den skal dere holde for uren;  7 og svinet, for det har klover, klover som er kløvd helt igjennom, men tygger ikke drøv; det skal dere holde for urent.  8 Kjøttet av disse dyrene må dere ikke spise, og deres døde kropper må dere ikke røre. Dem skal dere holde for urene.
9 Dette kan dere spise av alt det som lever i vannet: Alt som lever i vannet, enten det er i havet eller i elver, og som har finner og skjell, kan dere spise. 10 Men alt som finnes i havet og elvene, alt som myldrer i vannet, alt som lever der og ikke har finner og skjell, det skal være en styggedom for dere. 11 En styggedom skal de være for dere. Kjøttet av dem skal dere ikke spise, og deres døde kropper skal dere ha avsky for. 12 Alt i vannet som ikke har finner og skjell, skal være en styggedom for dere.
    13 Dette er de fuglene dere skal ha avsky for – dere må ikke spise dem, for de er en styggedom: ørnen, lammegribben og svartgribben, 14 glenten og alle slags falker, 15 alle slags ravner, 16 strutsen, uglen, måken og alle slags hauker, 17 kattuglen, skarven og hubroen, 18 sløruglen, pelikanen og åtselgribben, 19 storken og alle slags hegrer, hærfuglen og flaggermusen.

20 Alt kryp som har vinger og går på fire føtter, skal være en styggedom for dere. 21 Av alt kryp som har vinger og går på fire føtter, må dere bare spise det som ovenfor føttene har leggben til å hoppe på marken med. 22 Av gresshoppeslagene kan dere spise disse: solam-gresshopper, hargol-gresshopper og hagab-gresshopper. 23 Men alt annet kryp som har vinger og fire føtter, skal være en styggedom for dere.
24 Dette er de dyr som dere blir urene av – den som rører ved deres døde kropp, er uren til kvelden kommer, 25 og den som bærer en slik kropp, skal vaske sine klær, og han er uren til kvelden: 26 Hvert dyr som har hover og ikke klover, og som ikke tygger drøv, skal dere holde for urent. Enhver som rører ved dem, blir uren. 27 Og alle firbente dyr som går på poter, skal dere holde for urene. Enhver som rører ved deres døde kropp, blir uren til kvelden. 28 Og den som bærer en slik kropp, skal vaske sine klær, og han er uren til kvelden. Dere skal holde dem for urene.
29 Blant smådyrene som det kryr av på marken, skal dere holde disse for urene: moldvarpen, musen og alle slags firfisler, 30 anaka-firfislen, koah-firfislen og leta’a-firfislen, salamanderen og kameleonen. 31 Disse smådyrene skal dere holde for urene. Enhver som rører ved dem når de er døde, er uren til kvelden. 32 Alt det som et slikt dødt dyr faller på, blir urent, enten det er trekar eller klær, skinn eller sekker, eller noen annen bruksgjenstand. Det skal legges i vann, og det er urent til kvelden. Da er det rent igjen. 33 Faller et slikt dyr ned i et leirkar, blir alt det som er i karet, urent, og karet skal dere knuse. 34 All mat som folk spiser, og som lages til med vann, blir uren, og all drikk som folk drikker, blir uren i slike kar. 35 Alt det som et slikt dødt dyr faller på, blir urent. Enten det er en bakerovn eller en kokeovn, skal de slås i stykker. De er urene, og urene skal de være for dere. 36 Bare kilder og brønner som det samler seg vann i, er like rene. Men den som rører ved det døde dyret som ligger der, blir uren. 37 Faller dyret ned i korn som skal sås, er kornet like rent. 38 Men har de slått vann på kornet, og det så faller et dødt dyr nedi, skal dere holde kornet for urent.
39 Når et dyr som dere kan spise, dør, og noen rører ved det døde dyret, da er han uren til kvelden. 40 Den som spiser av dyret, skal vaske sine klær, og han er uren til kvelden. Og den som bærer et slikt dyr, skal også vaske sine klær, og han er uren til kvelden.
    41 Alle smådyr som det kryr av på marken, er en styggedom. De må ikke spises. 42 Enten de kryper på buken, eller de går på fire eller flere føtter, må dere ikke spise dem. De er en styggedom. 43 Få ikke på dere styggedommen fra disse krypene på marken! Pass dere for urenheten fra dem, så dere ikke selv blir urene. 44 For jeg er Herren deres Gud. Dere skal hellige dere og være hellige; for jeg er hellig. Dere skal ikke gjøre dere selv urene ved noe av det kryp som rører seg på marken. 45 For jeg er Herren, som førte dere opp fra Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig.
46 Dette er loven om dyrene og fuglene og alt liv som rører seg i vannet, og om alle dyr som det kryr av på marken. 47 Slik kan dere skille mellom urent og rent, mellom dyr som kan spises, og dyr som ikke kan spises.

Noen få ord om frihet

Vi er så opptatt av å respektere menneskets individuelle frihet at vi nøler med å blande oss opp i andres handlinger. (Unntaket finnes innen psykiatrien). Grensen for den individuelle frihet innenfor enheten går der noen fratar en annen sin frihet. Da kan vi gripe inn. Overgriperen har ingen frihet i det øyeblikk han utfører misgjerningen. Denne er fanget av en dårlig følelse. Han er ikke fri i sin vilje, han reagerer. Er man selv fri respekterer man andres frihet. Rommet for kjærlighet.