Dagens sitat

Vi får en verdslig kledning av å tilpasse oss verden, men er det for å tilpasse oss den vi er i verden? Er vi ikke i verden for å lære dens mangler å kjenne så vi kan gi av den himmel vi tilhører det den trenger?

Kontroll og hjelpeløshet.

Jeg har tidligere vært redd (hatt angst) for å miste kontrollen og føle meg hjelpeløs sammen med fremmede mennesker og menneskemengder. Redd følelser skal overvelde meg så jeg mister maska og på vakt - holdningen mot andres eventuelle angrep. Så en dag skjer det selvfølgelig (for Gud vil jo gjøre meg fryktløs!): Når jeg føler meg helt maktesløs og uttrykker følelser fritt sammen med flere fremmede innser jeg at jeg aldri har hatt mer makt over de rundt meg som da. Det motsatte av hva jeg hadde fryktet. (At de skulle angripe verbalt eller fysisk) I virkeligheten ble de særdeles passivisert.

Og jeg har fryktet at andre skal ta kontroll over meg om jeg mister den. Når jeg tilsynelatende ikke har kontroll har jeg mest kontroll. Når jeg av maskefolket blir kalt emosjonelt ustabil er jeg på det tryggeste, for da merker jeg mer av tryggheten i meg og det som er stabilt omhyller meg. Da reagerer jeg ikke på hva folk rundt meg tenker og føler, noe jeg ellers for ofte gjør når jeg tilsynelatende er stabil. For en deilig tilstand å være i når en rommer alt, fordi man aksepterer alt og tvinger ingenting! Hva skal man med stabilitet når man kan fly?

Jeg har skjønt at de som kritiserer meg for de følelser jeg uttrykker gjør det fordi de mangler medfølelse og empati. Siden de ikke ser sin mangel blir mine følelser feil for dem i stedet.

Jeg hadde en spesiell opplevelse på legevakta for noen uker siden. Jeg opplevde at egoet liksom døde et langt øyeblikk. Det ble svart for meg i den stunden. Det skjedde da jeg gav opp viljen min da tålmodigheten min tok slutt og jeg gav opp å kjempe. Fysisk ble jeg helt slapp da, jeg så det da det svarte øyeblikket var over, at jeg var i ferd med å synke sammen fysisk. Etter det var jeg mer som et barn på den måten at jeg ikke lenger hadde kontroll over hvordan jeg ville påvirke situasjonen ved først å tenke, men hadde kontroll (i form av påvirkningskraft) over situasjonen naturlig ved å gi spontant uttrykk for hva jeg tenkte og følte. Fullstendig nærværende uten hodet i veien. Jeg kunne tenke, men jeg var helt uhemmet. Å miste kontrollen blant fremmede er noe jeg bestandig har fryktet og fått angst pga, så jeg visste det måtte komme en gang til siden jeg ennå ikke hadde gått opp for meg at det er ufarlig. Endelig er jeg ikke redd for det mer. På vei til legevakta var jeg også ego-død fordi jeg hadde panikk. Selv om jeg merket at visse personer var avvisende mot meg da jeg beklagde meg over alt blodet, gjorde det meg ikke noe. Jeg var i en sfære som gav meg trygghet. Den var tettere enn den vanlige luften er.

Topp 3 fineste stemmer, kvinner og menn.

Kvinnelige vokalister med finest stemme ifølge min smak er:
Sinead O'Connor http://youtu.be/lKCk4r1ZT1E
Sky Ferreira http://youtu.be/vvyW96akH6U
Laura Marling http://youtu.be/rePcm3O1bpA


av menn, vokalistene i:
U2 http://youtu.be/XmSdTa9kaiQ
Pearl Jam http://youtu.be/MS91knuzoOA
Depeche Mode http://youtu.be/HBBFufxHj3M

Innprenta usanne tanker i hver enkelt og kollektivt er roten til at det onde i samfunnet vårt ikke blir revet opp med rota.

Noen tanker er prentet inn og preger følelsesliv og handlingsmønstre. De gjentar seg fordi de er som limt fast. For å løsrive seg fra de er man nødt til å erstatte de med et sett nye man vet er sanne, i motsetning til hva de man vil få like mye avstand til følelsesmessig som man har i ånden er.

Det en tanke som sitter dypt i den norske kultur, som også sitter dypt i meg. Det er det gamle: "man må yte for å nyte".

Jeg vet jo med hodet at man er verdifull uansett hvor mye man kan jobbe, og at syke fortjener mat. Likevel sitter tanken som støpt og forgifter meg sammen med dens kone som sier : du er ikke noe verdt. Sammen sier de at du ikke er noe verdt så lenge du ikke jobber og bidrar. 

For å erstatte dette tankesettet må en spørre seg hva som er av verdi. Når Bahaullah sier at treet som ikke bærer frukt skal kastes på bålet, tenker han da på frukt som handlinger? Nei. Bahaullah tenker på frukt som åndelige egenskaper (derav ordet ånds-frukt) som viser tegnene på det guddommelige i mennesker for verden. For det er dette verden trenger. Jeg må ikke falle i materialist-fella og innbille meg at verden trenger effektive menneskemaskiner. 

Altså trenger verden åndelige egenskaper som kommer til syne, i handling. Det er en fryd å kunne gjøre det. Og det å fokusere på det er mye mer konstruktivt enn å tenke at man må jobbe som en maskin for å være verdifull. En maskin er ikke verdifull. Det eneste som er verdifullt er det guddommelige. I denne sammenheng passer det å spørre: Hvem vil du tjene? Gud eller Mammon?

Beherskelse

Noen blir imponert over min selvdisiplin og prinsippfasthet,
men jeg glemmer ikke at jeg mangler spontanitet
fordi jeg drar kontrollen for langt.

I natt gikk det opp for meg at mitt kontrollbehov antakeligvis skyldes det faktum at jeg har liten eller ingen kontroll over følelsene mine, på hvordan jeg reagerer. Dette er skremmende når jeg har et ideal milevis fra å oppføre seg "naturlig" og ubehersket som et dyr. Jeg har ytterpunktene; kontrollerende og ubehersket. Jeg har kontroll over det ytre, men ikke det indre. Kontroll på hva som kommer inn, men ikke hva som kommer ut.

intelligent melancholy from Sia

http://youtu.be/rMT3fxpocXE

http://youtu.be/SFGvmrJ5rjM

http://youtu.be/uTPulWX4YXA

Noone bothers me completely er et sitat av Sia.
Liker det.

Verdien bak slør.

Om du er verdiløs i andres øyne, husk å se med dine egne. Men bruk ikke det dømmende blikket som er smittet av de andres, men det guddommelige. Ikke tro på andres oppfattelse. Ikke la det lenger prege deg. Se på nytt, med friske øyne. Riv ned slørene mellom deg og andre, mellom deg og sannheten. Glem det du vet om andre fra før så du ikke venter det samme som pleier å skje.