Sneglene

Mon tro hva de tre sneglene snakket om i stad da de sto tett sammen?
En time etterpå står den ene stille med følehornene kontant opp,
den andre ligger sammenkrøket og den tredje går på oppdagelsesferd.

Det er ikke en styrke.

Barnevernet og faren til sønnen min er begge enige om at å ikke vise følelser er en styrke og noe man ikke må gjøre overfor barn. Faren har et problem som er at sønnen vår ikke vil se han. Hadde han vist hva han følte, om han i det hele tatt har slike følelser, hadde han ikke hatt dette problemet i det hele tatt. Han sier til sønnen at det er greit at han ikke vil se han i stedet for å uttrykke at det sårer han, og uten å uttrykke at han er lei seg for det han har gjort som sønnen hans er skuffet over. Snakk om bakvendtlandtilværelse!

Sherlock humor!

S.H:     Mrs Hudsom! Mrs Hudson!
Mrs H: Yes, what is it? What have I done now?
S.H:      There is something missing from my desk!
Mrs H:  Missing?
S.H:      Something very crucial!
Mrs H: What?
S.H:      Dust! You've been tidying up against my explicit orders.
Mrs H:  Ah! Look, I made sure I didn't disturb anything.
S.H:      Dust, Mrs Hudson, is an essetial part of my filing system. By the thickness of it I can date docoments immiadeately.
Mrs. H: Well, some of the dust was this thick!
S.H:      That would be March 1883.

Sherlock ligger utstrakt på sofaen og tenker når Watson kommer inn og spør hvorfor han har røykeplaster på seg. "Det hjelper meg å tenke", svarer Sherlock. "Men hvorfor tre stykker?".
Sherlock: "Dett er et 3-plaster problem".

W: Hvorfor får du bo hos denne damen så billig?
S:   Jeg forsvarte hennes mann som var anklaget for mord.
W: Å ja! Fikk du han løslatt?
S:  Nei, jeg fikk han drept!

W: Har du snakket med politiet?
S:  Det er ikke tid til å snakke med politiet!
W: Fire personer er døde, og du snakker med meg?
S: Huseieren tok hodeskallen min.

Mine delmål for tiden.

Ikke klag, vær takknemlig,
og glede vil oppstå fra ditt indre.

Når noen er negative;
klager, sutrer, er engstelige, irriterte eller sinte
ikke føl på den andres følelse
ellers reagerer du som den negative
og hjelper ikke det minste.

Kjenn din indre ro og glede over å hjelpe

og du vil være i stand til å se dem helhetlig.

Inspirert av boka Diciplens spejl av Birgit Lomborg

Pride

 Pride is perhaps in everything motivated by our personality and not our soul? In some degree, I mean. Is humility the abcent of pride? It is no fun thinking about how much of the time I must be having this. And I think it is not only when we feel proud, but also when we feel ashamed, we are under the influence of pride. Cause why would we care what others and our self thought about us if not? What they thought about our little personality that is only an instrument for the soul if we want it to be or not.

Sten til brød

Hvorfor skulle ikke Jesus forvandle sten til brød slik djevelen fristet han til da han var i ørkenen og hadde sultet i 40 dager? Det er ikke noe galt med brød når man er sulten. Men dette er samme test som Moses' menn ble utsatt for. De ble ikke tilfreds av det åndelige brødet manna Gud sendte til dem da de var i ørkenen. De ville ha mat og feilet testen. Men den tomhet mennesker føler (symbolisert med ørkentilværelsen) fylles ikke av fysisk brød. Vi ser at materielle mennesker har en tendens til å fylle sin tomhet med materielle ting for å oppleve fysisk velbehag, men tomheten blir aldri fylt av dette fordi vi har en annen sult enn den fysiske og vi har andre sanser enn de fysiske å tilfredsstille. Det er nettopp denne sult de som faster av religiøse grunner vil kjenne på og tilfredsstille når de føler fysisk sult og tomheten i tilværelsens verden når de ikke skal fylle seg med verdens ting. Jesus opplevde fysisk sult, men han var oppfylt av den hellige ånd etter dåpen som skjedde i forkant. Med den er ikke det fysiske så viktig. Med den opplever man at det fysiske er tomhet. Han sa derfor til djevelen: man kan ikke leve av brød alene. Poenget var altså ikke at det er noe galt å forvandle sten til brød. Jesus forvandlet jo vann til vin da det var mange som var sultne. Men å bry seg om å gjøre det kun for egen del og kun for å tilfredsstille det fysiske legemet var unødvendig. Han stolte på at Gud ivaretok hans behov fordi engler tjente han og han var under ledelse av den hellige ånd i ørkenen. Han visste dessuten at hans liv ville bestå av prøvelser, og ikke var ment for å nyte verden med de fysiske sanser.

Dette minner meg om sjelens (sinnets) mørke natt hvor Gud tøyler ens tilbøyeligheter og begjær så man opplever en følelsestørke (ørken) og ingen glede finner i noe, hverken fra den lavere eller høyere verden. Dette er sinnets renselse. Man lærer på denne måte å tjene mennesker kun av kjærlighet til Gud og ikke fordi man selv finner glede i det. Man slutter å være innbilsk (hovmodig) ettersom hun nå opplever indre fattigdom, og begynner å lytte til andre (og Gud). I denne natten vil hun motta det åndelige brød (inngitt kontemplasjon). Hun vil se hvor liten hun er og hvor stor Gud er. (Les "sjelens mørke natt" av Johannes av korset for mer.)

Kommentar til "Jeg har slått mine barn".

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Frode-Thuen-svarer-Jeg-har-slatt-mine-barn-7965227.html#.VSelDMgCA9M.facebookJeg tror det kan være nyttig å spole tilbake situasjonen hvor hun ble så sint at hun gikk over grensen og spørre seg om hun kan se en annen løsning på problemet, så hun har et verktøy til neste gang noe lignende skjer. Hvis ikke det er mulig å se en annen løsning spørre seg om det hadde vært så farlig om det trassige barnet hadde fått vilja si (f.eks). Hadde det vært så farlig som at barnet ble slått? Om man har arvet samme temperament, kontrollbehov eller annet som kan ligge bak er det ikke det minste rart hun repeterer sine foreldre. Hun må erfare et alternativ i virkeligheten eller fantasien før hun kan gjøre annerledes selv. Dette er en kvinne som vil finne en god løsning og som til nå ikke visste bedre. Det er da ingen grunn til å fordømme.