Jeg jobber frivillig som besøksvenn for en eldre dame og i dag nevnte hun at noen er langfingra. Jeg sa: ja, vi har alle svakheter. Min verste er kanskje utålmodighet. Hun: Utålmodighet kan man ikke gjøre noe med. Jeg: Jeg tror vi kan det fordi det er en ro inni oss vi kan finne og dvele ved i stedet. Hun: men problemet er at vi glemmer å gjøre det. 😊
Det minner meg om noe jeg tenkte i går da jeg satt på toget: Jeg har sagt jeg tar valg basert på samvittighet og rettferdighetssans, men det tror jeg egentlig sjelden skjer sammenlignet med antall ganger valg er basert på helt andre ting.
Paramahansa Yogananda er noen hakk mer disiplinert, årvåken og dydig enn oss andre som liker å tro vi er dydige fordi vi liker idealer, men som i virkeligheten sjelden er det. Her er noen sitater jeg bet meg merke til da jeg leste de i boka "Dagbok for sjelen":
Ydmykhet kommer ved å erkjenne at Gud er den som handler, ikke du. Når du forstår det, hvordan kan du være stolt av noen fullførelse? Tenk stadig at alt arbeid du utfører blir gjort av Herren gjennom deg.
Litt kunnskap er en farlig ting, for disippelen kan bli forfengelig og selvtilfreds, og uriktig anta at han er hva han vet. En person som beundrer seg selv er tilbøyelig til å avstå fra videre innsats. Bare fri fra følelsen av innbilskhet kan du bli mer åndelig.
Legemet er en forrædersk venn. Gi det som man bør gi det, ikke mer. Smerte og fornøyelse er forbigående. Hold ut all dualisme med sinnsro og forsøk samtidig å fjerne deg fra deres makt. Innbilning er døren som både sykdom og helbredelse kommer inn gjennom. Tro ikke på sykdommens virkelighet, selv når du er syk. En besøkende som ikke blir anerkjent vil flykte.
Disse tre instruksjonene pluss meditasjon inneholder den eneste livsregelen en disippel trenger: ikke-tilknytning, erkjennelse av Gud som giveren og uforstyrret tålmodighet. Så lenge vi mislykkes i en av disse tre har vi fremdeles en alvorlig åndelig defekt å overvinne.
Det er i orden å nyte livet. Lykkens hemmelighet er å ikke bli knyttet til noe. Nyt duften fra blomsten, men se Gud i den. Jeg har bare beholdt bevisstheten om sansene, for når jeg bruker dem kan jeg alltid oppfatte og tenke på Gud. "Øynene mine ble skapt for å se Din skjønnhet overalt. Mine ører ble skapt for å høre Din allestedsnærværende stemme."
Hvis du oppdager at du hver dag enten blir mer nærtagen, pirkete eller sladderaktig vet du at du gjør tilbakeskritt. Den beste testen er å analysere deg selv og finne ut om du er lykkeligere i dag en du var i går. Hvis du føler du er lykkeligere i dag gjør du fremskritt, og denne lykkefølelsen bør fortsette.
Det er en god ide' å ta et mentalt tilbakeblikk. Før du går til sengs hver natt sitt en kort stund og se tilbake på dagen. Se hva du blir til. Liker du trenden i ditt liv? Hvis ikke, forandre den.
Vær forsiktig med hva du velger å gjøre bevisst, for hvis din vilje ikke er meget sterk kan du måtte gjøre det gjentatte ganger, tvunget av den vanedannende kraften i det underbevisste sinnet.
Plutselig fortalte Gud meg den bønnen Han ville lytte til, og jeg sa hurtig: Forandre ingen omstendigheter i mitt liv, forandre meg.
Hold alltid ditt skjønn levende. Unngå de ting som ikke vil gagne deg og tilbring aldri din tid i ledighet.
Vårt menneskelige ønske om kjærlig forståelse fra andre er i virkeligheten sjelens ønske om enhet med Gud. Jo mer vi søker å tilfredsstille dette ønsket utad, jo mindre sannsynlig er det at vi finner den Guddommelige ledsager.
