Arvesynd

Barn er født uten synd. Den synd man arver kommer av omgivelser som gir uttrykk for manglende dyder som barnet tar etter. Destruktiv adferd er et uttrykk for en motstand mot umøtte behov. Det er en oppgitt tilstand selv om den tilsynelatende er aggressiv og kjempende. At det er en oppgitt tilstand betyr at det er ikke vår sanne natur å være destruktiv. Vi kan falle tilbake i handlingsmåter som tilhører det lavere i oss fordi vi har alt i oss, men vi er skapt for å leve ut vår guddommelighet. Vi er født med en høyere og lavere natur og velger selv hva vil vil leve ut, den grad vi kan velge våre omgivelser og idealer, samt overkomme ubevisste reaksjonsmønstre, men uansett hvor mye et menneske lever ut fra sin lave natur er det fortsatt et guddommelig vesen.

Administrer

Å døpe barn fordi man vil rense de fra en medfødt synd er et hån mot Gud som skapte de i sitt bilde. Jeg velger å tenke at dåp gir de små en velsignelse. Presten velsigner vannet. Et tegn på respekt for de små. Jeg vil ikke tenke at mennesker legger noe mer i det enn det. På den andre siden tror jeg at et barn, et menneske, har slekten i seg: Alle inntrykkene og egenskapene til forgjengerne, og deler av dette kan komme opp i bevisstheten og ha en påvirkningskraft. En dåp er ikke mektig nok til å fjerne dette og det er ikke Guds hensikt å fjerne det heller siden Gud skapte oss slik. Lave tendenser kan vi la være. Det er ikke noe vi skal utslette, men heve oss over når vi tar våre valg. Vi trenger ikke følge vår slekts oppførsel, men forsøke å fylle de mangler de hadde og dermed ta bedre valg.

Waldemar Kozak

anders røkkum

Hvorfor disse utfordringer?

En kritisk fyr stilte spørsmålstegn ved min oppførsel. Jeg opplevde at han hadde en kritisk holdning og han gav seg ikke, stilte meg til veggs. Jeg tok til meg hans syn på meg og lurte på om det var sant. Jeg var redd det var det, at jeg hadde et egoistisk motiv til grunn slik han trodde. Det oppskaket meg og hans mistillit såret meg. Da jeg etter selvgranskningen slo meg til ro med at mitt motiv ikke var egositisk sa jeg opprørt til Gud: Hvorfor plager du meg med slike kritiske spørsmål (via denne fyren) når jeg faktisk ikke hadde en kritikkverdig oppførsel og motiv? Svaret var: fordi du selv ikke var helt sikker.

Jeg har opplevd lignende mange ganger før, fra samme mann. Mannen som prøver meg, utfordrer meg. Gud vil gjøre meg trygg på meg selv, tydeligvis. At jeg skal stå støtt så jeg kan være psykisk sterk. Takk Gud for prøvelsene. 

Maskulint kontra feminint, eller hva med dyder?

Jeg synes det blir vanskelig å snakke om hva som er maskuline og feminine kvaliteter, og når man stiller de maskuline sammen med det å være mann blir det enda verre. Er det å være sterk noe bare menn er, liksom? Selfølgelig ikke. Kan ikke styrke like gjerne være en feminin kvalitet? Kan vi ikke heller snakke om dyder? De gjelder begge kjønn og som viser modenhet når de er utviklet. Både menn og kvinner trenger å utvikle mot og styrke, og alle de andre dydene.

Om man skal snakke om feminine og maskuline egenskaper må man først være enige om hva som er maskulint og hva som er feminint og ikke blande de med kjønn. Maskulinitet har ikke noe med overgrep å gjøre. Heller det at det mangler modenhet eller kvaliteter overhodet.

Når man stiller kvaliteter opp mot hverandre er det lett å tenke den ene er bra, den andre dårlig: aktiv er bra, passiv er dårlig. Gi er bra, motta ikke like bra. Det stemmer selfølgelig ikke. Alt på sin plass. Derfor mener jeg at det ved snakk om overgrep eller hvilken som helst annen urett ikke handler om maskulin eller feminin kvalitet, men mangel på dem. Mangel på empati først og fremst, når det gjelder overgrep. Empati er noe visse mennesker ikke utvikler. De står fattige i møte med verden uten kontakt med hjerte og uten selvinnsikt. De blir røvere i verden.

Cool pictures

Å være seg selv

Hva betyr uttrykket " å være seg selv" og være autentisk? Er det egentlig mulig å være annet? Er man ikke seg selv når man er flink pike og gjør som mamma sier? Når man tilpasser seg mennesker og lever ut deler av seg selv? Eller er man seg selv mer når man trosser andres ønsker? Kan man egentlig være seg selv til fulle hvert øyeblikk? Eller er det noe annet å være seg selv enn å være seg selv til fulle? 

Kan man være det man uttrykker i det hele tatt?

Er jeg meg selv når jeg er hensynsløs og bare gjør hva jeg selv føler for eller er jeg meg selv når jeg er uselvisk og tilpasser meg andres behov?

Er jeg ikke enten alt eller ingenting? Alt siden alt kommer fra mitt indre og er noe jeg velger å ta i bruk, eller ingenting fordi jeg ikke kan være det jeg uttrykker i verden og siden alt jeg lever ut er fått av Gud eller er inntrykk fra mennesker?

Hvilket selv snakker vi om når vi snakker om noe autentisk? Er det det høyere selvet det er snakk om? Det som er spontant kjærlig og egoløst?

Om valgene våre er i tråd med ens kall eller om de er i tråd med andres forventninger sier noe om autensitet, synes jeg. Jeg synes det er veldig viktig å lytte til den indre stemmen for å få rett holdning og velge rett. Jeg mener alle ikke kan annet enn å etterape andre. Barn tar etter de næres uttrykk. Det er en del av sosialiseringen og en del av det å få en personlighet på. Når jeg ble større enn et barn husker jeg at jeg tok etter visse ansiktsuttrykk jeg la merke til. Jeg tipper det skjer presis det samme når man er barn. Man lærer å være i verden. Man er selektiv, og det faktum at vi velger noe fremfor noe annet sier noe om at det er rimelig autentisk i betydningen unikt likevel.

I følge enneagrammet er firerens gave til verden deres autensitet. Fireren regnes som den spesielle, kunstneren. Som ung velger de å gjøres seg til for å fremtre som orginale, fordi de vil vise at de føler seg spesielle og utafor mengden, fremfor å velge å bli opprinnelige og bli en del av mengden uten å miste sin unikhet. Jeg lurer på hva som gjør fireren autentisk. Er det at de følger sin intuisjon? Er det at de er uhemmede? Ærlige? Hva pokker er ærlighet? New agere sier: velg kjærlighet, ikke frykt. Om det å bestandig være tro til sin guddommelige natur er å være autentisk kan inget menneske klare dette. Det er det kun gudsmanifetasjoner som kan. Så hva betyr det å være autentisk?