Grunnleggende ondskap finnes ikke

Jeg tror ikke at de hensynsløse er grunnleggende onde for i grunnen av alle finnes det guddommelige. Jeg lurer på om de uten empati har mindre kontakt med sin samvittighet. Jeg ble plaget av en fyr i årevis jeg opplevde som ond. Jeg trodde han bevisst forsøkte å bryte meg ned, men da jeg viste han det han ikke viste meg; empati, ved å gå inn i hans psyke, forsto jeg at han var svært lite bevisst på konsekvensene av det han gjorde og jeg ble lettet ved tanken på at han ikke var ond, han var bare dum. Har man ikke empati har man heller ikke innsikt, hverken i seg selv eller andre. Etter det har jeg ikke noen tro på ondskap. Det vi oppfatter som ondskap er et uttrykk for en mangel på godhet, visdom etc. Vi har alle det guddommelige i oss, men hvor mye kontakt vi har med de forskjellige dyder varierer.

So-called weakness is not a weakness

Nothing is bad in itself. For example, if I don't do yoga with other people or with others watching I don't do yoga much or at all. Then I can be called competative ( immature according to Eric Fromm) and an exhibitionist (vain), but how can these two be weaknesses when they actually make me improve my effort? They are actually qualities, used in the right way. If people get annoyed because I show off my flexibility at a yoga class they are competative too, as well as envious. And it's nothing wrong with that as long as they don't express hateful comments or actions, because envy an competition can make them improve themselves.

Nobody is either a coward or brave. Everybody has every quality within them. Everybody has fear too, but everybody can act despite it.

In the Bahai faith we are taught that evil is a lack of goodness. Yes, that is right, appearantly, but inside every person who made an evil act there is goodness. So it is not a lack inside the person, it is a lack in a situation. Unwillingness to answer a call for help.

So, is it unwillingness/uncaring that is the lack of goodness, then? No, one person are not able to help everywhere help is needed. One have to choose where ones qualities are best suited and what needs are most urgent and important. Besides, people are always willing to do something. That is how life is. Even when we go to sleep we answer a need the body has. We care all the time we use our attention. Attention is light. Sometimes the use of light is superficial, sometimes analytical, sometimes deep or embracing. It depends on what the persons mindset is or what he think suits the situation best.

Nothing and noone is evil in itself, but things and people can be abused and misused.

What about sloth? That can't be of any good. Yes. Why do something if there is no motivation for doing it? If it doesn't bear fruit?  People can call you lazy because you say no to them, but that is just how it looks like superficially. It can be many reasons for saying no. Sloth is a lack of love, but again: you can't love everything, and must choose.

Vanity then? That is what collects cardinal sins like pride (lack of knowledge and humility , wrath and envy. I think vanity/pride is a substitute for love. It make the person feel valuable when there is no love that can do it. Is that bad then? When perhaps it can prevent depression and suicide? No, in it self pride is a resource. It is not good to shame someone, but then I would criticise the action and motivation for that only. Hubris that is to cause shame on others is the worst act of pride. Pride is self love. No love can be bad. 

I really don't believe God created evil. We are influenced by the animal nature and we have fear. Nothing wrong with fear and animals, but a call for love will not be answered by us when we are fearful and proud, as well as unable to put our little self aside. The best distraction when having panick attacks is when someone demands your attention.

Jesus says we should put others first. We all have pride and fear, as well as the other cardinal sins. We must all chose love. Chose to put others needs before our own. God has helped us: When we get children we are forced to put the childs needs before our own. That way we can experience the freedom that comes from forgetting ourselves, the little self, and become a bigger person. We can also experience the satisfaction we get from taking care of others needs and the happiness it may result in and that we can partake in.

Nothing is bad, but something may be better.

 Interesting article about the the sins: https://en.wikipedia.org/wiki/Seven_deadly_sins#Sloth

Arvesynd

Barn er født uten synd. Den synd man arver kommer av omgivelser som gir uttrykk for manglende dyder som barnet tar etter. Destruktiv adferd er et uttrykk for en motstand mot umøtte behov. Det er en oppgitt tilstand selv om den tilsynelatende er aggressiv og kjempende. At det er en oppgitt tilstand betyr at det er ikke vår sanne natur å være destruktiv. Vi kan falle tilbake i handlingsmåter som tilhører det lavere i oss fordi vi har alt i oss, men vi er skapt for å leve ut vår guddommelighet. Vi er født med en høyere og lavere natur og velger selv hva vil vil leve ut, den grad vi kan velge våre omgivelser og idealer, samt overkomme ubevisste reaksjonsmønstre, men uansett hvor mye et menneske lever ut fra sin lave natur er det fortsatt et guddommelig vesen.

Administrer

Å døpe barn fordi man vil rense de fra en medfødt synd er et hån mot Gud som skapte de i sitt bilde. Jeg velger å tenke at dåp gir de små en velsignelse. Presten velsigner vannet. Et tegn på respekt for de små. Jeg vil ikke tenke at mennesker legger noe mer i det enn det. På den andre siden tror jeg at et barn, et menneske, har slekten i seg: Alle inntrykkene og egenskapene til forgjengerne, og deler av dette kan komme opp i bevisstheten og ha en påvirkningskraft. En dåp er ikke mektig nok til å fjerne dette og det er ikke Guds hensikt å fjerne det heller siden Gud skapte oss slik. Lave tendenser kan vi la være. Det er ikke noe vi skal utslette, men heve oss over når vi tar våre valg. Vi trenger ikke følge vår slekts oppførsel, men forsøke å fylle de mangler de hadde og dermed ta bedre valg.

Waldemar Kozak

anders røkkum

Hvorfor disse utfordringer?

En kritisk fyr stilte spørsmålstegn ved min oppførsel. Jeg opplevde at han hadde en kritisk holdning og han gav seg ikke, stilte meg til veggs. Jeg tok til meg hans syn på meg og lurte på om det var sant. Jeg var redd det var det, at jeg hadde et egoistisk motiv til grunn slik han trodde. Det oppskaket meg og hans mistillit såret meg. Da jeg etter selvgranskningen slo meg til ro med at mitt motiv ikke var egositisk sa jeg opprørt til Gud: Hvorfor plager du meg med slike kritiske spørsmål (via denne fyren) når jeg faktisk ikke hadde en kritikkverdig oppførsel og motiv? Svaret var: fordi du selv ikke var helt sikker.

Jeg har opplevd lignende mange ganger før, fra samme mann. Mannen som prøver meg, utfordrer meg. Gud vil gjøre meg trygg på meg selv, tydeligvis. At jeg skal stå støtt så jeg kan være psykisk sterk. Takk Gud for prøvelsene. 

Maskulint kontra feminint, eller hva med dyder?

Jeg synes det blir vanskelig å snakke om hva som er maskuline og feminine kvaliteter, og når man stiller de maskuline sammen med det å være mann blir det enda verre. Er det å være sterk noe bare menn er, liksom? Selfølgelig ikke. Kan ikke styrke like gjerne være en feminin kvalitet? Kan vi ikke heller snakke om dyder? De gjelder begge kjønn og som viser modenhet når de er utviklet. Både menn og kvinner trenger å utvikle mot og styrke, og alle de andre dydene.

Om man skal snakke om feminine og maskuline egenskaper må man først være enige om hva som er maskulint og hva som er feminint og ikke blande de med kjønn. Maskulinitet har ikke noe med overgrep å gjøre. Heller det at det mangler modenhet eller kvaliteter overhodet.

Når man stiller kvaliteter opp mot hverandre er det lett å tenke den ene er bra, den andre dårlig: aktiv er bra, passiv er dårlig. Gi er bra, motta ikke like bra. Det stemmer selfølgelig ikke. Alt på sin plass. Derfor mener jeg at det ved snakk om overgrep eller hvilken som helst annen urett ikke handler om maskulin eller feminin kvalitet, men mangel på dem. Mangel på empati først og fremst, når det gjelder overgrep. Empati er noe visse mennesker ikke utvikler. De står fattige i møte med verden uten kontakt med hjerte og uten selvinnsikt. De blir røvere i verden.