A peak orgasm experiment in three parts

I wondered if I would feel different or the same energetically after reaching a peak orgasms done three different ways. 

1. I focus on the clitoris while I stimulate it with my fingers.
2. I focus on the clitoris while a man licks it.
3. I focus on my vaginal wall ( not the cervix) while I stimulate my clitoris with my fingers and use a dildo in my vagina.

After 1 and 2 I feel the same: flat, uninterested in sex.
After 3 I still feel stimulated and energetic.

How come? I think the energy are directed outwards when I focus on the clitoris because it is located on the outside.

Åndelig utvikling og dyder

Jeg har strukket meg etter idealer i beundring, blitt kjent med de og deretter integrert de som en del av meg. Funnet de i meg etter først å ha funnet de utover meg selv. Til motsetning har kritikk av "dårlige egenskaper" eller mangel på dyder ikke hjulpet, fordi en forestilling om at noe mangler eller er dårlig ikke stemmer med virkeligheten man ser over det laveste syn på virkeligheten. Å forsøke å dra seg selv opp etter håret eller la noen over deg gjøre det skaper bare lidelse. Det er kun aksept av deg selv med tillit til at du er grunnleggende god som frigjør deg til å være spontan nok til å oppdage og vise nye sider ved deg selv.

Vi har alle egenskapene inni oss, kjente og ukjente, og de kommer frem ved forskjellige situasjoner.
Kanskje din mor som min kalte deg utålmodig fordi du ikke gadd å stå å lytte til hennes materialistiske tanker når hun skulle ønske du ville gjøre det. Men det er ikke sånn at noen er utålmodige. Man bare viser tålmodighet der man selv finner det passende. Vi kan ikke være et uttrykk for en mangel! Når man dømmer og betrakter alt med et negativt, uempatisk syn kaller man andre utålmodige, late, stolte osv. Men er man virkelig lat eller mangler man bare motivasjon? Dette er ikke egenskaper, og du viser ikke ditt sanne selv, slik de negative sier, når du en dag blir sint og gjør noe dumt. Dine egenskaper er guddommelige. Du har tålmodighet, sannferdighet, toleranse, omsorgsevne, fred, ærlighet, mot og de andre dydene i deg til bruk ved behov.

For å bli kjent med, utvikle og ta i bruk dydene/ egenskapene kommer vi i ulike situasjoner hvor disse egenskaper passer inn. F.eks. ba jeg til Gud en gang om å la meg bli kvitt min selvopptatthet fordi det var umulig å fikse selv. Da ble jeg gravid og da sønnen min ble født videt hjertesenteret mitt seg ut så mye at jeg følte ubetinget kjærlighet for sønnen min og alle andre barn også.

Hvis vi vil, kan vi utvikle dyder, som medfølelse når vi møter lidelse, rettferdighet når vi møter urettferdighet, fred når vi møter krig, tålmodighet ved motgang, kunnskap når vi møter fordommer, mot ved prøvelser osv.

Som barn var vår oppfatning av f.eks. rettferdighet begrenset. Livets utfordringer åpner opp for muligheter til å lære stadig mer om dydene.

Vi kan be Gud om å få utvikle bestemte egenskaper/dyder, og Gud vil berike vårt liv slik at det gir oss denne mulighet. Alt av det som føles godt og vondt som møter oss i livet er til for at vi skal kunne bli kjent med nye sider av oss selv eller nye nyanser av disse. Vi er her for å erfare hva vi består av og hva som er varig i oss. Vi skal utvikle dydene vi vil få bruk for etter livet på jorden, slik et foster utvikler evner for å komme til verden i morens mage. Vi kan også be Gud om å løsrive oss fra visse ting. De som kalles utålmodige er effektive. De forventer at Gud svarer straks, løsriver straks, renser opp straks og gir straks. Da gjør Gud det straks. Vi trenger ikke vente på den allmektige Gud. Gud gir når vi er mottakelige.

Våre gaver kan også bli stengsler. For eks. er det å kunne analysere og være objektiv gode egenskaper, men kan være i veien for å leve spontant. Å være snill kan i upassende situasjoner bli dumt. Bruk dine egenskaper med omhu der de passer. Du kan stole på at du gjør det om du gir deg selv og andre frihetsrom.

Vi er født med et spesielt temperament og personlighetstype. Ikke sammenlign deg med andre og tenk du burde være annerledes. Ikke prøv å være perfekt. Prøv heller å gjøre så godt du kan, leve ut ditt potensiale og vær autentisk. Gud har skapt deg slik du er, så vær trygg på at du er helt i orden. Gud vil se deg. Se det Han skapte utfolde seg. Se ideen bli til virkelighet. Sitt barn vokse opp.

Finn høye idealer, følg din higen, ikke vær redd du er gal bare fordi du opplever noe merkelig, ha god moral, be Gud og mennesker om tilgivelse ved behov, søk sannhet og kjærlighet, bekjemp all frykt med nysgjerrighet, freidighet og mot, ha tillit til at Gud gir deg det du trenger, ha et åpent sinn og tillitsfullt hjerte som et barn, rydd bort alt det inni og utenfor deg som er unyttig, ikke ta ting personlig, men vær empatisk, omgi deg med gode, likesinnede, ikke dårlige venner, fri deg fra all avhengighet, løs alle knutene i sinnet ditt, erstatt alle negative forestillinger med positive og alle fordommer med kunnskap, jobb terapeutisk med dine traumer og sjokk, føl din smerte, sorg, frykt, frustrasjon, maktesløshet, fortvilelse og sinne på en fullstendig måte, les så du finner ord på dine opplevelser og følelser og ha hovedfokus på det som forener, ikke det som skiller.

Jeg ber hver enkelt av dere å vie alle deres tanker, ord og gjerninger til å bringe kunnskapen om Guds kjærlighet inn i hvert hjerte. Abdul Baha.
Know thou that the Kingdom is the real world, and this nether place is only its shadow stretching out. A shadow hath no life of its own; its existence is only a fantasy, and nothing more; it is but images reflected in water, and seeming as pictures to the eye.

“Cling unto the robe of the Desire of thy heart, and put thou away all shame; bid the worldlywise be gone, however great their name.” (Bahá’u’lláh, Kitáb-i-Íqán, pp. 69-70).

From " A quiet passion"( Emily Dickinson )

Vinnie: You judge too hashly because you judge too highly.

Emily:  Lowering a standard is the first execuse for every villainy.

Vinnie: - and keeping to one high principle is the last refuge of the intolerant.

Emily: -and what of integrity? Austen was once fierce in his defence of it. And now it seems an incomprehense to be easily put aside!

Vinnie: Integrity if taken too far can be equally ruthless!

Emily: - and do I fit into that category?

Vinnie: sometimes.

Nye langdistanseforhold

Han får meg dypere enn andre. Han sier han ser et lys i meg, men det er jeg som får se i mørket nå som jeg kjenner han. Om han ser noe i seg pga meg, vet ikke jeg. Først forklarte jeg mitt plutselige alvor og fokus på vonde ting med at jeg levde ut hans skyggeside, siden han var så positiv, men nå skjønner jeg at det er lyset hans som opplyser mitt mørke.

Det er vel akkurat det vi mennesker (skal) gjør(e) for hverandre! Jeg har ikke tenkt på det før. På innsiden viser Gud oss vårt sanne guddommelige selv, og på utsiden viser og frembringer mennesker det verste og usanne av oss selv. Ikke rart jeg har unngått mennesker! Men uten de blir man ikke klar over de småligheter man trenger å fjerne og erstatte med noe rent.  (Kanskje jeg har flere enn de fleste som ikke har isolert seg så mye? )Vi skulle ikke identifisere oss med smålighetene eller være redd for å tro andre identifiserer oss med de om de vises. Likevel er jeg redd for å bli avvist når den jeg bryr meg om og ønsker i livet mitt får se de smålighetene jeg fortsatt har. Vi må likevel tørre å stå bak de smålige tendensene vi har for i det hele tatt erstatte de.

Det er tøft å være i begynnelsen av et kjærlighetsforhold. Særlig et langdistanseforhold. Jeg blir usikker på den andres følelser når det går lang tid uten kontakt. Jeg trenger jevnlige bekreftelser på at partneren min bryr seg for at kjærlighetsgnisten i meg opprettholdes. Lampa mi trenger olje for å brenne. Jeg blir også usikker når jeg ikke vet når vi møtes neste gang. Og jeg tør ikke vise at jeg trenger kjærlighet fordi jeg regner ikke med at han har kjærlighet for meg, og jeg tør ikke vise kjærlighet fordi jeg vet ikke om den betyr noe for han.

Forholdet jeg har nå ser destruktivt ut på utsiden, men jeg vokser av det.

Det fra låta "Issues" jeg har skrevet her beskriver det jeg tenker om meg og mitt nye forhold:

Yeah, I got issues 

but we got the kind of love
It takes to solve 'em

Yeah, I got issues
And one of them is how bad I need you

For å elske

For å være allkjærlig og uselvisk skal jeg ikke tro jeg må heve meg over meg selv. Nei, jeg skal kjenne min lyst til å elske. Sånn forhindres selvutslettelse også. Jeg skal være jordnær, nærværende, i kontakt med følelsene mine. Det er det skumle, og fordi det er skummelt elsker jeg ikke. Så lenge jeg skyr andre for å unngå å vise følelsene mine, hvem jeg er, vil jeg ikke kunne elske.

Å elske innebærer muligheten for avvisning. For å tørre å elske må jeg derfor kunne støtte meg selv ved å akseptere alt jeg består av.

Jeg er redd for å vise kjærlighet, redd den ikke betyr noe for mottakeren.

Og for å motta kjærlighet må jeg tørre å gi uttrykk for at jeg trenger kjærlighet. Formidle at jeg blir svak, forvirret, usikker og maktesløs uten. Det er kjempevanskelig, synes jeg. Jeg vil heller late som jeg ikke trenger noe og ønske det var sant. Jeg har vært i kamp mot mitt eget kjærlighetsbehov hele livet.

Jeg er her i verden for å lære å elske. (Det er slik dydene utvikles og frykt overvinnes.) Grunnen til at jeg ikke elsker skyldes i grunn ikke mangel på vilje eller latskap slik jeg har trodd, men frykt og sekundært muligens også gammelt sinne og sorg.

Jeg har hatt lyst til å bli et bedre menneske svært lenge, men opplever ofte å stå stille. Det er når jeg er mye alene. Glemmer at det er innerst inne vi er gode, og at det er de ytre, destruktive, lagene som må skrelles vekk. Er man heldig har man et nært forhold med noen som tør å være ærlig med en. Som tør å si i fra når en har gått over streken og ikke forlater deg fordi du ikke er allerede er perfekt.

Selv om jeg vet om mine ikke-gode tendenser, er det først når noen gjør meg klar over at de er plagsomme at jeg selv oppfatter de som uønskede.

Jeg avviste forresten nylig mamma fordi hun er frekk ved å kreve oppmerksomhet, invadere og ikke fjerne seg fra meg,  selv om jeg sier jeg ikke vil høre og forsvarer meg ved å kalle henne idiot. Nå ser jeg at jeg ikke er så ulik. Ikke rart jeg misliker henne da.

Drøm natt til 06 des. 2017

Jeg hadde kjørt bilen til mamma for å møte den minst pratsomme av de veganske brødrene jeg følger på youtube. Jeg vet ikke om det var et spisested eller hva det var, men vi satt på hver vår side av en lang benk langs en langvegg i et langt smalt rom hvor inngangsdøra var synlig bak ryggen hans. Han begynte å stille meg spørsmål og han var mye mer hyper enn jeg var vant til å se han være på youtube. Jeg ble veldig trøtt av han. Vi hadde ikke god kjemi. Snart klarte jeg ikke å holde øynene oppe. Jeg tror kanskje jeg sovna for da jeg åpnet øynene var han borte og jeg kunne ikke finne den lille hvite posen med det svarte kameraet og bilnøklene til mamma i. Jeg spurte en dame som også var der om hun hadde sett den,og jeg kom også i snakk med en yngre dame som jeg likte veldig godt. Vi prate en del, men jeg husker ikke om hva.

Jeg så det var to grønne "dører" midt på veggen av treplanker det sev lys mellom sprekkene på. Slike som finnes foran vinduene på noen gamle hus og som lukkes når huset ikke er i bruk. Jeg åpna de i håp om å finne betjening bak de, og ganske riktig var det både en gammel dame til venstre og en gammel mann til høyre i det smale rommet innenfor. Jeg spurte damen om hun hadde funnet kameraet mitt. Hun stirret på meg, men svarte ikke, så jeg spurte igjen. Hun bare mumlet noen rare lyder. Hun så smågal ut. Jeg spurte igjen og enda en gang, men hun bare stirret og lagde noen rare lyder. Jeg så på mannen, men jeg fikk ikke noe svar av han heller.

Hvordan løsne blokkeringer

For å løse opp blokkeringer trenger man energi til å løsne de og en overgivende holdning for å ta den blokkerte energi inn over seg. Energi kan du få fra en healer, ved å spare på energi ved å unngå topporgasme, stress og overarbeid og med tai chi, yoga etc. Den overgivende holdningen er den feminine, løsrevne, mottakelige holdning der man ikke tenker, men har tillit til at det som kommer over en er ufarlig, selv om det kanskje er smertefullt. For å gråte med total overgivelse trengte jeg først å ha tillit til at det var en kjærlig kraft omkring meg som tok meg i mot når hele jeg overgav meg til energien/følelsene. Å få energi er lett, det er den mottakelige holdningen til det ukjente som er vanskelig. Selv om energien kanskje er skummel og løsner noe vondt må man vise den samme holdning som ved en deilig fullkroppsorgasme.

Vi har lært at vi skal underkaste oss Gud, bli små under en stor, streng Gud som kan knuse oss om Han vil. Jeg synes underkastelse blir et feil ord, fordi Gud er inni oss og fordi Gud er kjærlig og har den ypperste tilpasningsdyktighet. Overgivelse, eller mer presis: undergivelse til det vi kommer i kontakt med inni oss, er mer oppbyggende og frigjørende. Vi har lært vi skal frykte Gud, men hvordan elske Gud da? Ærefrykt er et mer passende ord. De kristne har vært redd underbevisstheten. De tror helvete er "der nede", men det er ikke farlig å falle eller synke ned i dypet av seg selv.