Sokkene

Mysteriet med de forsvunne sokkene er løst.
Det er ikke sant at vaskemaskinen 
eller et lite og usynlig monster inni den spiser de.
Sokkene gjemmer seg inni segetøyhjørnene.For oss!
Ikke rart i grunn. Når vi tråkker på dem
og tvinger dem til nære forhold til hybelkaniner
og til å absorbere vår fotsvette!
Det er egentlig synd på dem
og jeg vurderer ærlig talt å la de få bli på sitt gjemmested
og begynne å gå barbeint.

Overgrep

Overgrep er det verste vi kan gjøre
og da er det fryktelig at det er de såkalt omsorgsgivere
som mest utfører det.

illusjonen

Dette intet som bærer innhold,
fokuspunktet,
bæreren av mening,
det som fanger din oppmerksomhet
fordi det har et budskap til deg.
Det forestiller det som skjer inni deg.
Guds språk, Guds tegn
demonstrerer det du lurer på
og vil forstå.

Den fysiske verden er bare forestillingen
av den reelle åndelige.
Har du merket vårforløsningen?
Når du som en stor knopp sammen med naturens knopper brister
og kjenner kreftene strømme frem i deg og naturen samtidig?
Hvor er forskjellen da? Når vi er bygd opp av det samme.

Bak illusjonen er det liv
som vet noe ikke du vet.
Å betrakte illusjonen som virkelighet
er som å ta ting bokstavelig,
tro kun på overflaten,
huden av vesenet.

Illusjon er avtrykk
av noe som lever,
det er sannhetstegn, men ingen sannhet,
det er løgn men ikke en ren en.
Det eneste sanne ved illusjonen
er der hvor åpningen er og gir innblikk
i det bakenforliggende.

Det er en forestilling av noe.
Vil du vite hva det er må du søke.
Man må se stort og dypt på det
for å ikke la seg blende.

Ingenmannsland.

Jeg er i ingenmannsland.
Jeg er ingen og på land,
vil ikke forsvinne
men finner ikke mitt innerste.

Forventer så mye
og finner så lite,
venter på det store gjennombruddet.

Jeg halter,
tør ikke stå oppreist,
har ikke noe å vise til,
eier ingenting.

Egentlig bra så,
men uten nytteverdi,
ingen evig kjærlighet å gi.
Så jeg er ingen,

i et land med mange
jeg ikke kan se,
fordi jeg orker ikke
se deres skuffelse.

Han kan ikke være misfornøyd med meg.

Gud er årsaken til at jeg er her.
Siden jeg holdes i live
kan Gud umulig være misfornøyd med meg.
Han vet dessuten hvordan det er å være meg.

Seksuell trakassering

Det står mye om det på nettet, men ikke om årsaken. Hva som er grunnen til at noen kan gjøre tilnærmelser selv om de vet de vil bli avvist. Har de ikke respekt for seg selv, og dermed heller ikke andre? Eller er det noe annet som mangler? Antenner? Forståelse? Empati? Noen tror det handler om makt. Jeg mener det er en grunn det finnes noe under igjen. Hvis vi ikke tror noen er onde, hva er grunnen til dette fenomenet?

Jeg putter blotting innunder dette også, fordi her også taes ikke hensyn til at den andre ikke vil.

Tror ikke Gud sender slike prøvelser fordi han vil plage oss, men at vi skal bli sterkere. Jeg har tenkt grunnen kan være at jeg skal lære meg å sette grenser og bli trygg i meg selv. Greit å finne ut av hvordan man skal forholde seg lurest når noen driver maktutøvelse. Har ikke funnet det ut ennå. Men tror man kommer langt med å innse at man egentlig ikke har noe å frykte.

Jeg opplever det som skremmende når jeg ser at det fortsetter selv om jeg har uttrykt at jeg ikke vil eller ikke liker tilnærmelsene. For da er det ikke respekt for mine grenser.

Om jeg skal prøve å sette meg inn i hans sted : Jeg har på følelsen at noen menn blir så oppslukt av kroppen min at hele bevisstheten er forkusert der. Dermed sklir de ord som kommer ut av min munn han liksom hus forbi.

Sitter nå oppe i natten og skriver dette. Tenkte i stad at det er så lite informasjon om hvordan den som trakasserer opplever situasjonen. Det taes bare avstand uten først å forstå trakassereren. Det er ingen fullgod løsning på problemet. Problemet er jo ikke trakasseringen i seg selv nødvendigvis, men det ubehaget og den frykten som oppstår. Med det mener jeg ikke at trakassereren ikke er mer eller mindre på bærtur, altså, eller skulle jeg sagt empatisk?

Tror det ofte er en stor posjon stolthet med inne i bildet.

I tilfellene jeg har vært borti har jeg vært redd for å avvise kraftig straks, fordi jeg aner et sterkt undertrykt sinne i dem som slumrer i dem og fort kan vekkes til live og komme til uttrykk på en forferdelig måte. Sterkt sinne med forakt i, som til vanlig kun sees som mangel på respekt på overflaten.

Jeg lot med bli tatt en gang for å unngå å bli tatt med vold. Jeg var ganske sikker på at om jeg hadde sagt han imot ville han tatt meg med makt og det å få bekreftet antakelsen i opplevd handling var mer skremmende enn å bli tatt uten å yte synlig motstand.Eller jeg var redd han ville uttrykke forakt og sinne, slik han kunne gjøre mot sin mor, vet jeg.

Det at noen ikke viser respekt ved avvisning av tilnærmelser får meg til å tenke helt frem til mulig voldtekt. Kanskje "sykt" som jeg har hørt, men en overtråkket grense er en overtråkket grense. Og når han ikke vil tre tilbake er jeg selvsagt redd for hvor langt han vil gå. Fordi over grensen har han makten til å bestemme i.o.m. at han likevel ikke hører på meg.

Jeg skulle ønske det var mer rettigheter på det å bruke vold av kvinner mot menn som tramper over grenser,jeg. Grunnen til at jeg sier det er at vi kvinner ofte holder oss tilbake fra å forsvare oss slik i redsel for konsekvensene og ender dermed opp som offere. Menn er ikke sånn. De forsvarer seg med vold.

Noen menn skjønner ikke annet språk enn det fysiske. Ord når ikke inn. Men det ligger ikke i oss å sparke en mann i ballene. Vi skulle funnet opp noe lurt å bruke selv, tilpasset oss. Gitt han støt, he he. Politiet har jo slikt. Det hadde vært helt min greie. En metode som ikke bare gjør han sint og bruker vold på en verre måte, men som passifiserer. Pepperspray man anbefales å ha i veska bør flyttes til lomma, fordi det er i hjemmet de verste overtramp skjer.

Men jeg liker ikke vold og tror at om man bare forstår trakassereren vil man kunne finne ord som gjør at de forstår og slutter. Alle har vi svakheter, og de er treige på det området.

Og så har vi de da som bare helt enkelt ikke skjønner når flørt ikke skal taes alvorlig, som bare ikke er gode flørtere. De mangler de sosiale antennene som også de som ikke tør flørte mangler. Ikke lett å vite om den man har foran seg mangler antenner eller respekt uten å kjenne vedkommende.

Så min konklusjon i øyeblikket er at det er en mangel. En mangel andre kan hjelpe til med å styrke ved hjelp av det de mangler. Om de bare kan overkomme sin stolthet og være mottakelige i ørene, da.

Hva er det med sex og onani som gjør det urent?

Jeg spurte meg det spørsmålet idag, men hadde ikke noe svar. Men så dukket det spontant opp fra underbevisstheten min nøkkelordet glede. Det traff. Når jeg gjør noe for kroppen sin men ikke har glede av det,føler jeg en naturlig skyldfølelse. Det blir grådighet å spise for mye, tvangspreget atferd å trene når man ikke finner glede i det,  skittent når en har sex uten glede med noen, i mangel på trygghet og kjærlighet, og skittent å onanere ufrivillig. I alle tilfeller blir det bortkastet energi, og energi er noe man bør ha respekt for.

Jeg fikk et oppklarende svar fra en mann idag. Han skilte mellom skitten i betydningen på feil plass og skitten i betydningen handlingen i seg selv. Da tenker jeg: Sex utenfor ekteskapet er jo ikke galt i seg selv men på feil plass, nemlig utenfor, så fokuset når det kommer til å dømme har vært på feil sted; på handlingen og ikke plassen for handlingen.

Da jeg ble utsatt for blotting (han hadde onanert i stolen, som sagt tidligere) var det altså sex på feil plass. Onani er også sex på feil plass. Det er sex utenom ekteskapet, og derfor noe jeg smammet meg over og fant skittent.

I vår kultur er det slik at vi så veldig skal veie opp for den kristen- puritanske holdningen som har skambelagt oss unødvendig. Idealet for meg er en mellomting, hverken slik det var eller slik det er nå med: "har du lyst har du lov"-holdningen. Vi har ikke godt av å gjøre alt vi har lyst til, Og andre kan lide under det, og religionen har noe viktig vi ikke bør kaste ut sammen med det negative og overfladiske vi har lært, nemlig de grunnleggende verdiene. Det vi virkelig ønsker kan bli borte av synet om vi bare følger lystene våre.

Kristne fordømte sex utenfor ekteskapet enten det var sex en hadde alene,,sex mellom to av motsatt kjønn eller samme kjønn fordi det befant seg utenfor ekteskapet!!! Men de passet ikke på å si at det var plasseringen som var gal bare, ikke handlingen i seg selv.

Noen har til og med innbildt seg (eller er det bare jeg?:) at selve sexkraften kunne være uren. Noe den selvsagt ikke er. Det er hvor vi legger kraften som kan kalles urent eller rent. Derfor heter det også at man ikke skal begjære en annens hustru. (Det man legger energi i tiltrekker man seg eller i det minste blir man opptatt av).

Ha! Da fant jeg ut samme dag jeg stilte spørsmålet hva det var som gjør sex urent. Takker Gud!


Ordet upassende er mer passende å bruke enn å kalle noe urent, ondt osv.

Må legge til at jeg fikk en annen tanke også, som sier det samme, egentlig hvis man tenker på enhet og kjærlighet som det samme, og det var at onani og sex mellom to som ikke har sex i kjærlighet ikke kan velsignes fordi det ikke skaper enhet. Sex er til for å skape enhet!